Pushkar

Vi ankom Pushkar på fredag, rundt kl 12. Vi kjørte buss hit fra Jaipur, men denne gangen leide gruppen en egen minibuss. Vi måtte betale 60 rupees (ca 7 kr) for det, og det var det virkelig verdt! Vi trengte ikke å stoppe opp unødvendig, og bussturen tok faktisk kortere tid enn beregnet! Deilig. Pushkar er det fineste stedet vi har bodd på, så langt. Vi bodde i små hytter rett ved et basseng, og vi var selvfølgelig de første ute i sola da vi fikk muligheten til det. Merker godt at humøret stiger hos alle når vi ikke trenger å fryse lenger.

Klokka halv fire møtte vi opp i lobbyen og fikk utdelt tradisjonelle indiske klær. Jentene fikk skjørt, tunika og sjal, mens guttene fikk bukse, t-skjorte og turban. Vi kledde på oss, og så var det tid for kameltur. Kamelene lå nede på bakken da vi satt oss ned på dem, og alle fikk sjokk da de reiste seg opp- de er så høye!! Helene skreik mesteparten av den 1,5 timer lange kamelturen, mens Hilde koste seg alene helt bakerst. Da vi endelig kom fram gikk vi opp på et fjell og fikk utsikt til den fineste solnedgangen noen av oss noen gang har set. Det var helt nydelig! Like etter ble det laget bål, og vi plasserte tepper rundt bålet som vi satt på. Indisk vodka og brunt rom (ikke til å anbefale!) ble satt fram, sammen med brus. Det kom tre indiske menn som spilte instrumenter, og mange indiske jenter som danset. De var flinke, og etter hvert var det mange i gruppen som ble med dem i dansen, gøy! :)  Tror vi alle kommer til å huske spagaten til 33 år gamle Q i lang tid framover! Da maten ble servert var det så mørkt at vi ikke kunne se hva vi spiste. Vi prøvde å ta bilde av den for å få et visst overblikk, men det hjalp lite. Smakte likevel ganske godt. I ti-tiden begynte vi å bli fornøyde, og klare for turen hjemover. Da vi fikk heldigvis lov til å sitte to stykker på hver kamel, og vi satt sammen på Helenes femten år gamel kamel Baba. Vi tok en snarvei hjem, og var i seng rundt halv 12, veldig fornøyde med kvelden!

Lørdagen begynte vi med en rundtur i Pushkar. Da vi stoppet langs en innsjø kom det tre menn løpende og ville be for oss (dette koster selvfølgelig penger). Guiden vår hadde fortalt at folk ville prøve på dette. Hvis vi først gjorde det ville vi få et såkalt "Pushkar Passport" som er et rødt armbånd. Da ville ingen prøve å lure oss til å betale for det igjen, siden  de ville se armbåndet, og forstå at vi allerede hadde gjort det. Hele gruppen  bestemte seg derfor for å gjøre det nå med en gang. Vi satt langs innsjøen, fikk først en blomst i hånda, og deretter et armbånd. "Prestene" ba for familien og framtiden vår. Så til alle dere hjemme: dere er nå i bønnene til prester fra Pushkar, føles ikke det betryggende?  :)

Guiden vår fortalte oss en god del om byen Pushkar, indiske tradisjoner og hinduisme. Det var veldig interessant og vi lærte masse nytt! For det første lærte vi hvorfor kuene i India er hellige. På et tidspunkt var det mange indiske kvinner som døde i barsel, og også mange av barna døde tidlig. Det ble et stort problem, og enkelte byer fryktet at folketallet skulle bli alt for lavt. Løsningen ble at de ga barna kumelk, og stadig flere barn vokste opp. Disse barna ville derfor ikke slakte og drepe dyrene som hadde gitt dem livet, og etter den tid har kuene blitt betraktet som hellige. For det andre lærte vi en del om kastesystemet. Det oppsto på samme tid med de første sivilisasjonene i India, og fungere enkelte steder i India i dag, selv om det formelt ble avskaffet for flere år siden. Guiden fortalte at man i de første sivilisasjonene hadde behov for å dele arbeidsoppgavene i samfunnet. Dette gjorde man etter hvilke egenskaper og kunnskaper man hadde. På denne måten ble det dannet fire forskjellige kaster - de samme som finnes den dag i dag.

Etter rundturen hadde vi resten av dagen på egenhånd. Vi var sulte, og bestemte oss for bare å gå gjennom basaren på vei hjem. Vi synes ikke det var noe probelm å gå alene i denne byen. Folk var ikke like masete som i de andre byene, og den er heller ikke så stor. Pushkar er mer som en landsby enn en by egentlig, og det passet oss utmerket. Forskjellene på rik og fattig føles mindre, og det var ikke like mange tiggere. Vi så også mange barn i skoleuniformer, og flere forsjellige offentlige skoler. Det eneste vi kjøpte var et par sko hver, og de har vi tenkt til å spare til vi kommer til Norge, de er så søte. Etter lunsj slappet vi av ved bassenget til det var tid for middag. Hele gruppen gikk samlet til et hotel like i nærheten. Der hadde de laget plass til oss ute. Det lå puter og tepper på gulvene, og det var satt opp små bord og et bål i midten, skikkelig koselig! Han som eide hotellet var veldig hyggelig. Han trillet fram en tv til oss, og vi fikk sett vår første Bollywoodfilm. Den var til og med tekstet, og vi koste oss skikkelig! Vi har begge lurt på hvorfor alle restaurantene her kun serverer vegetarmat, og ikke har alkohol på menyen, og forklaringen fikk vi av guiden vår: Pushkar er en hellig by, og da er det ikke lov til å servere verken kjøtt eller alkohol. Det finnes midlertidig noen som ikke tar dette så veldig alvorlig. En i gruppa vår fikk servert øl i en tekanne til lunsj, under navnet "special tee", og til middagen fikk vi alle tilbud om "brown applejuice". Det ble ganske vittig egentlig da eieren sendte noen av sted for å få tak i øl til oss, og det hele var skikkelig hysj hysj!

Da vi skulle gå fra restauranten tok eieren fram mobilen og sa at han ville spille en sang for oss. Gjett hvilken sang han satte på?! Solskinnsdag av Postgirobygget!! Vi er jo seks norske jenter i gruppa, og alle ble helt i ekstase. Ingen av oss hadde forventet å høre norsk musikk på en indisk mobil, og vi småsang helt tilbake til hotellet.

Vi har også lært noen gode visdomsord her i Pushkar:

"Old is gold, and gold is never old" og

"Money opens every door"

Namaste! :)