Oppsummering India

Gap- adventures:

De to første ukene av vårt tre uker lange opphold i India var vi med på en tur arrangert av Gap Adventures. Vi var evige takknemlige for dette da vi først kom til New Dehli, det viser seg nemlig at India er et relativt vanskelig land å reise i på egenhånd (+ at kultursjokket til å begynne med lammet oss litt). Vi har betalt en del for denne turen, men er ikke 100 % fornøyde. For det første er det alt for langt å reise fra New Dehli til Goa med alle de mellomstoppene vi hadde. Resultatet av dette var jo at vi brukte for mye tid på transport. Tre hele dager gikk med til buss og flyturer, og det synes vi er litt sløsing med tid når vi tross alt bare har 15 dager. I tilegg måtte vi for eksempel tilbringe en hel dag i en buss uten vinduer og vente i timesvis på at bussene skulle bli fulle nok til å dra. I India finnes det heller ingen steder som selger mat langs veien, og i og med at bussturene ofte ble flere timer lengre enn planlagt gikk vi tomme for mat, og måtte leve på chips resten av dagen. Den lange reisestrekningen gjorde også at vi fikk veldig lite tid i mange byer. Flere ganger ankom vi på formiddagen, og dro morgenen etter. Hotellene var stort sett ok standard. Likevel var variasjonen på hotellene stor, og i stedet for å ha badebasseng rett utenfor bungalowen kunne vi for eksempel alltid hatt hotellrom med vinduer og varmtvann.  Vi forstår heller ikke hvorfor Gap valgte å ta oss til alle byene de gjorde. Turen ble avsluttet i Calangut i Goa, og det er en grunn til at vi kaller dette for ”shithole Goa”. Det var virkelig ikke verdt et besøk, og det var kjedelig å avslutte turen på et slikt sted. Særlig kjedelig var det da vi fant ut at det var kortere fra flyplassen til paradiset vårt Palolem, enn det det var til Calangut. 

Guiden vår Mr. Karon er vi både veldig fornøyde og veldig misfornøyde med. Ofte når det skjedde ting var han veldig passiv, og dårlig til å gi oss informasjon. Han var lite sammen med gruppa, og holdt seg gjerne litt i bakgrunnen. Selv hvis han ble med hele gruppa for å spise satt han helst for seg selv. Han sa selv at han var en lat mann, så for hans del kunne vi like gjerne bare droppe rundturene i byene. Når vi først hadde rundturer så imponerte han likevel mange med store kunnskaper og engasjement. Han fortalte mye om hinduismen som religion og kunne mye om alle byene vi besøkte. Enkelte steder han tok oss med til var også helt unike og ga oss virkelig gode opplevelser. For eksempel fikk vi spise rundt et bål på taket på en restaurant, og bli med til arbeidsplassen til noen lokale kunstnere.

Selv om vi er misfornøyde med at vi hadde så mange stopp på turen så gjorde jo dette at vi fikk sett mye av India. Vi opplevde utrolig mye forskjellig på de 15 dagene. Mange av opplevelsene som var nærmest traumatiske der og da er allerede når minner som vi kan le godt av, og er glade for at vi har med oss i bagasjen videre i livet. I alle byene vi besøkte hadde vi relativ stor frihet til selv å velge hva vi ville gjøre, og det er vi veldig glade for! Vi fikk alltid informasjon om hvilke monumenter vi kunne se, og så var det opp til oss selv å velge om vi ville se dem eller ikke. Det passet perfekt for oss, som blir ganske fort mette av å se på ulike bygninger.

Mat og drikke:

Etter tre uker i India har vi både spist og drukket mye forskjellig. Maten i India er som de fleste av dere kanskje allerede vet ganske sterk og spicy. Til og med når vi ber servitøren om de kan lage retten ”not spicy”, så er den som regel for sterk for oss. Menyene er alltid på engelsk, men problemet er bare at vi ikke kjenner igjen navnet på noen av rettene, og servitørene snakker svært dårlig engelsk. Vi har derfor kviet oss litt for å bestille noe vi ikke vet hva er. Heldigvis hadde vi ei i gruppa vår som var ganske godt kjent med indisk mat på forhånd, så hun hjalp oss så mye hun kunne.

Det er vel mange av dere der hjemme som har bekymret dere for hvordan det skal gå med Helene her nede, grunnet at hun er ganske kresen. Som vi har sagt før har hun overrasket positivt, og prøvd masse ny mat. På forhånd hadde hun ikke tenkt så mye på det selv, men bare kommet fram til at det var bedre å få et skikkelig sjokk med en gang hun kom til India. Etter en liten stund må da maten begynne å smake godt, tenkte hun. Noe som har gjort ting litt enklere for Helene er at de aller fleste indiske restaurantene har et stort utvalg av kontinental mat. Man kan altså prøve ut mye ny mat uten at det trenger å være indisk mat, og dermed trenger heller ikke all maten å være så spicy.

Om den indiske maten er vi begge enige i at veldig mye smaker veldig likt. Dette er kanskje en fornærmelse for dere som har lagt deres elsk på indisk mat, men det er faktisk relativt kjedelig. Vi har begge falt for naan i alle varianter og smaker, og vurderer å investere i en slik plate som man kan steke de på når vi tar turen til Bergen neste år. Også ris har spist mye av, både kokt og stekt. Noe som også er veldig vanlig å ha til maten her i India er curd eller raita. Curd er som naturell yoghurt, mens raita er yoghurt med smak eller frukt i. Dette blander man sammen med den andre maten man bestiller, slik at det ikke blir så sterk, og er ypperlig for oss som ikke er så flinke til å spise sterk mat!

Når det kommer til drikke er det meste som i Norge, vi kan til og med kjøpe Tuborg her nede! Mange av dere vet vel at chai opprinnelig kommer fra India, så det får du kjøpt over alt. (Chai er krydderte med kokende melk i). Det eneste vi har blitt bedt om å holde oss unna her i India er grønn Lassi. Lassi er noe av det samme som milkshake, bare at det lages med yoghurt i stedet for iskrem. Det finnes mange forskjellige typer lassi, men det er kun den grønne lassien vi må holde oss unna, det er nemlig et stoff som likner marihuana i den. Til vår store irritasjon prøvde alle servitører å prakke på oss nettopp denne lassien. De lurer ikke oss!