Del 2
Kultur:
India er også et land med store forskjeller, både når det kommer til landskap og levestandard. Noe av det som gjorde mest inntrykk på oss var den altfor synlige fattigdommen, som preget alle byene vi besøkte. Over alt på gatene kunne man se tiggere i alderen 3-80 år, som ble oversett av både lokale og turister. Aller verst var det nok i Mumbai, hvor vi kun fikk et lite glimt av verdens største slum. Her var det kilometervis med blikkhus, som huser tusenvis av fattige indere. Selv bodde vi på hotell, spiste på fin restaurant og mange fikk shoppet en del.. Vi har mange ganger både snakket og tenkt på hvor heldige vi som har vokst opp i et land som Norge. Noe annet vi snakket mye om i begynnelsen er hvor alle de rike i landet befinner seg. Vi var blitt fortalt at India er et land med en liten del veldig rike mennesker, men vi følte ikke at vi verken så fine hus eller velstående mennesker hele den første tiden. Først på veien til Jaipur kjørte vi forbi en del kjempestore hus med badebasseng og høye gjerder utenfor. Her kunne vi også se på folkene på gata at det var folk med mer penger enn det vi tidligere hadde sett. Vi reiste jo en del med lokal transport under oppholdet vårt, og fra Mumbai til Goa tok vi fly sammen med resten av gruppa. Det er ganske tydelig at det er for dyrt for ”vanlige” indere å fly, de eneste vi så på flyene var nesten menn i dress og med stresskofferten under armen.
Særlig da vi kom til Ranakpur fikk vi veldig følelsen av at vi dro tilbake i tid. På landsbygda var det ingen som hadde elektrisitet, de bodde i enkle jordhytter eller hus og levde av det jorda ga dem. Redskapene og jordbruksmetodene de brukte var også gammeldagse. Få barn hadde mulighet til å gå på skole eller få utdanning, de måtte være hjemme og hjelpe familien. Jeg tror det preget oss litt å se at de enda lever slik mange steder i India, for etter Ranakpur har vi begge undervurdert India litt som land. Helene kom i snakk med en kvinnelig lege da hun satt på en café i Palolem, og hun framstilte India som et velutviklet og bra land å leve i. Hun hadde en datter på seks år, og da Helene spurte om hun gikk på skole ble hun helt sjokka; selvfølgelig gjorde hun det! Hun gikk på offentlig skole, og de offentlige skolene i Dehli var visst veldig gode. Vi stusset litt over hvor gode indere er i engelsk, og det viser seg at all undervisningen foregår på engelsk. Da vi fortalte at engelsk kun var et fag på lik linje med naturfag i Norge og at all undervisning foregår på norsk, ble de veldig overrasket. Vi har lært mye av å snakke med ”vanlige” indiske mennesker i løpet de tre ukene våre i landet. Menneskene er virkelig åpne og lette å snakke med. De forteller villig om sitt eget liv, og er nysgjerrige på hvordan vi lever i Norge. Som sagt er de fleste også veldig flinke i engelsk, så kommunikasjon har aldri vært noe problem. Selv om folk flest er høflige og hyggelige er det også mange som er skikkelig uforskammede og frekke! Som vi har fortalt tidligere ble vi både filmet og tatt bilder av da vi bevegde oss i bikini på stranda i Goa. Som selgere er indere også veldig masete og frekke. De drar deg nærmest inn i butikken sin, og det er umulig å få gå i fred i byen.
Kultur:
Før vi bega oss ut på den utrolige reisen var vi veldig klare over at vi kom til å få kultursjokk i India, men ingen av oss kunne forutse hvordan det virkelig skulle bli. Kultursjokket kom allerede på flyet fra Wien til New Dehli, og slo oss enda hardere da vi ankom hovedstaten. Heldigvis er ikke New Dehli en typisk indiske by, og vi lærte oss virkelig å like India etter hvert. Det viste seg å være et land med vakkert landskap, hyggelige mennesker og flere fantastiske monumenter!
India er også et land med store forskjeller, både når det kommer til landskap og levestandard. Noe av det som gjorde mest inntrykk på oss var den altfor synlige fattigdommen, som preget alle byene vi besøkte. Over alt på gatene kunne man se tiggere i alderen 3-80 år, som ble oversett av både lokale og turister. Aller verst var det nok i Mumbai, hvor vi kun fikk et lite glimt av verdens største slum. Her var det kilometervis med blikkhus, som huser tusenvis av fattige indere. Selv bodde vi på hotell, spiste på fin restaurant og mange fikk shoppet en del.. Vi har mange ganger både snakket og tenkt på hvor heldige vi som har vokst opp i et land som Norge. Noe annet vi snakket mye om i begynnelsen er hvor alle de rike i landet befinner seg. Vi var blitt fortalt at India er et land med en liten del veldig rike mennesker, men vi følte ikke at vi verken så fine hus eller velstående mennesker hele den første tiden. Først på veien til Jaipur kjørte vi forbi en del kjempestore hus med badebasseng og høye gjerder utenfor. Her kunne vi også se på folkene på gata at det var folk med mer penger enn det vi tidligere hadde sett. Vi reiste jo en del med lokal transport under oppholdet vårt, og fra Mumbai til Goa tok vi fly sammen med resten av gruppa. Det er ganske tydelig at det er for dyrt for ”vanlige” indere å fly, de eneste vi så på flyene var nesten menn i dress og med stresskofferten under armen. 
Særlig da vi kom til Ranakpur fikk vi veldig følelsen av at vi dro tilbake i tid. På landsbygda var det ingen som hadde elektrisitet, de bodde i enkle jordhytter eller hus og levde av det jorda ga dem. Redskapene og jordbruksmetodene de brukte var også gammeldagse. Få barn hadde mulighet til å gå på skole eller få utdanning, de måtte være hjemme og hjelpe familien. Jeg tror det preget oss litt å se at de enda lever slik mange steder i India, for etter Ranakpur har vi begge undervurdert India litt som land. Helene kom i snakk med en kvinnelig lege da hun satt på en café i Palolem, og hun framstilte India som et velutviklet og bra land å leve i. Hun hadde en datter på seks år, og da Helene spurte om hun gikk på skole ble hun helt sjokka; selvfølgelig gjorde hun det! Hun gikk på offentlig skole, og de offentlige skolene i Dehli var visst veldig gode. Vi stusset litt over hvor gode indere er i engelsk, og det viser seg at all undervisningen foregår på engelsk. Da vi fortalte at engelsk kun var et fag på lik linje med naturfag i Norge og at all undervisning foregår på norsk, ble de veldig overrasket. Vi har lært mye av å snakke med ”vanlige” indiske mennesker i løpet de tre ukene våre i landet. Menneskene er virkelig åpne og lette å snakke med. De forteller villig om sitt eget liv, og er nysgjerrige på hvordan vi lever i Norge. Som sagt er de fleste også veldig flinke i engelsk, så kommunikasjon har aldri vært noe problem. Selv om folk flest er høflige og hyggelige er det også mange som er skikkelig uforskammede og frekke! Som vi har fortalt tidligere ble vi både filmet og tatt bilder av da vi bevegde oss i bikini på stranda i Goa. Som selgere er indere også veldig masete og frekke. De drar deg nærmest inn i butikken sin, og det er umulig å få gå i fred i byen. 
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar