Not so incredible India

Vi dro fra Ranakpur rundt klokka fire i går ettermiddag, og nå befinner vi oss i Mumbai. Det var ikke en behagelig tur! Fra hotellet i Ranakpur til togstasjonen kjørte vi bil. Vi delte oss på to forskjellige bilder, og vi satt ikke i samme bil. Begge sjåførene kjørte som gale nedover den svingete fjellveien, i en bil som verken har bilbelter, vegger eller dører. Alle holdt seg fast i taket, og hvis du ville unngå å bli redd var det bare og holde øynene lukket. Da vi kom ned til en landsby skjedde det noe som ingen av oss skulle ønske vi hadde trengt å være vitne til. Det var veldig mye folk rundt bodene, og også en del biltrafikk. Sjåføren i bilen Helene satt i ville rygge litt tilbake, og prøve en annen vei ut fra landsbyen. Det som skjedde da var at han kjørte over føttene til en tigger som satt i veien. Det var helt grusomt for de som så tiggeren, men han ble heldigvis fort lagt over i bil og kjørt til sykehuset. Sjåføren måtte bli med han, og plutselig satt vi der uten sjåfør. Folk kom til fra alle kanter, mange stirret på oss i bilen, pekte og lo. Dette gjorde ikke hendelsen vi akkurat hadde vært vitne til noe lettere å håndtere. Heldigvis for oss satt guiden vår Mr. Karon i denne bilen, og ikke den som kjørte foran oss. Ingen av oss vet hva som da hadde skjedd. Mr. Karon ordnet en ny sjåfør til oss, og etter en stund fikk vi lov til å kjøre videre. Da vi kjøret videre prøvde Mr. Karon å trøste oss med å si at slik er det bare i India, slike ting skjer. Han sa også at tiggeren satt på et sted han ikke burde, akkurat som om det var hans egen feil. Ganske sykt! Vi hadde jo et tog vi måtte rekke, så mange av oss var ganske stresset. Da vi kom fram var allerede den andre bilen der. Andrea som hadde sittet på i den hadde fått med seg hva som hadde skjedd, så de visste hvorfor vi var for sene.

Vi rakk heldigvis toget, men da kom dagens andre sjokk for mange av oss. Vi hadde gledet oss litt til å tilbringe en natt på et såkalt sleepingtrain, men det var overhodet ikke slik vi hadde forestilt oss!  Alle vi norske jentene var plassert i samme kupe, men det satt også en indisk dame og en mann der.  Vi måtte sove tre stykker i høyden, og det var ekstremt lite plass. Stemningen ble ikke akkurat bedre av at vi oppdaget mus på gulvet sammen med sekkene våre. Vi var glade for at vi begge to satt i en av de øverste sengene på dette tidspunktet! Da guiden vår kom innom kupeen for å høre om alt gikk greit fortalte vi han om musene. Da sa han: "Don't worry, they're friendly!" Følte oss virkelig beroliget da!  Rundt halv elleve bestemte vi oss for å prøve å sove. Vi hadde alle med oss lakenpose, og denne kom for første gang til nytte. Alle som med den lille sekken i senga, selv om de fleste hadde låst den med hengelås.  Magebeltet med pass, penger og bankkort lå selvfølgelig inne i lakenposen (Helene festet det fast rundt låret, lurt!). Til tross for disse forhåndsreglene tror jeg alle sov med det ene øyet på gløtt.

Etter oppholdet i Ranakpur er det også veldig mange i gruppa som er blitt dårlige. Mange ble det allerede i Ranakpur, og nesten alle har nå hatt enten oppkast eller diaré. Stakkars Kristine kastet opp på togstasjonen bare to minutter før toget kom. Heldigvis fikk hun medisin av Murielle, og denne skal ha hjulpet. En mann like i nærheten av vår kupe var dessverre ikke like heldig. Alle hørte han kaste opp og brekke seg på natta. Også guiden vår følte seg dårlig...  Oppholdet i Mumbai har Helene tilbrakt vekslende mellom senga og doen, og har enda ikke vært utenfor hotellrommet. Takk Gud for at hun ble dårlig etter at vi gikk av nattoget!!!

Som dere forstår er ikke alt bare fryd og gammen i India. Nå tror jeg alle gleder seg til å komme sørover til Goa! Goa er et fylke, og langs hele kysten finner du nydelige strender, restauranter og utesteder.  Vi skal være der i en uke etter at den arrangerte turen er ferdig, og gleder oss veldig til dette. 

Namaste :-)