Kultursjokk

Vi ankom New Dehli 01.00 i natt, men kultursjokket startet allerede på flyet. 95% av passasjerene var indere, og de har tydeligvis andre flyvaner enn oss. De liker godt å stå i grupper rundt på flyet og snakke, spille indisk musikk høyt på mobilen og la barna løpe fritt. Reisen gikk imdlertid veldig greit, og vi ble møtt av en taxisjåfør på flyplassen. Han kunne dessverre verken engelsk eller trafikkregler,og vi fikk oss en real støkk da han kjørte mitt mellom to felt, med fjernlysene på hele tiden, ingen setebelter eller sidespeil. Det som derimot var i god orden var tuta. I New Dehli tuter man når man vil bytte felt, når man nesten kræsjer, når man skal kjøre forbi noen, når man nesten kjører ned noen og når trafikken beveger seg for seint. Da vi nærmet oss hotellet ble vi bare mer og mer redde, vi følte at vi befant oss i ghettoen! Nesten alle vinduer var spikret igjen, gatene var fulle av søppel og løshunder. Da vi kom inn på hotellet ble det ikke bedre, Helene kikket inn og fant en bøtte på gulvet. "Hilde, doen vår er ei bøtte!" sa Helene og begynte å grine. Hun ringte deretter rett hjem til mamma og fortalte at India var et skummelt land. Heldigvis fant vi ut at doen bare var gjemt bak dusjforhenget, og vi klarte til slutt og sovne.

Dagen i dag startet like ille som gårsdagen endte. Vi fant likevel ut at vi måtte komme oss ut av hotellet og få oss litt mat. Ute på gata så det like ille ut i dagslys som i mørket, og vi var ganske skeptiske da vi fortsatte oppover gata. Heldigvis møtte vi en hyggelig rickshawsjåfør som gjerne ville hjelpe oss. Han kjørte oss først til en café, hvor vi spiste frokost. På veien dit stoppet han plutselig rickshawen, og unnskyldte seg. Han løp av rickshawen, og inn i en park rett ved siden av. Der sto han og ba i ca 20 sekunder, omgitt av duer, før han løp tilbake til oss. I mellomtiden hadde det kommet et følge på ti personer gående forbi oss. De bar på en båre, og oppå den lå det et lik. Vi begynte bare å le, fordi situasjonen var så surrealistisk! Deretter ba vi han om å kjøre oss tilbake til hotellet, men det viser seg at sjåførene får provisjon av butikker hvis de sender inn kunder som handler mye, og siden vi er hvite så han sitt snitt til å tjene en slant. Vi stoppet derfor innom to tradisjonelle indiske butikker, hvor de solgte alt i fra sjal og sarier til gull og marmor. Vi koste oss, og begynte endelig å føle oss litt vel. Til vår store lykke møtte vi også i den ene butikken en fantastisk norsk familie. De hadde allerede vært i India i tre uker, og delte gledelig ut tips og råd. Da de spurte om vi ville være med dem på et market, takket vi selvfølgelig ja. Turen gikk da med t-bane til Khan Markedet. Der spanderte de pizza på oss (endelig noe mat som smaker norsk!!) og vi kikket i flere fine butikker.

Nå har vi nettopp møtt vårt reisefølge for de nesten 15 dagene, og vi er storfornøyde! De aller fleste er på vår egen alder, og det er fire norske jenter der, noe som passer oss utmerket. Vi har vært ute og spist med dem nå, og ser fram til de neste dagene. Vi skal møte i resepsjonen kl 05.15 i morra, og i og med at vi enda er slitne etter reisen og alle inntrykkene, hiver vi oss i seng. Skal prøve og skrive igjen snarest mulig, og legge ut litt flere bilder.

Namaste! J  (det betyr ha det, for de av dere som ikke snakker og skriver flytende hindu slik som oss)