Luxusbuss

Gårsdagen var uten tvil turens til nå kjedeligste og mest meningsløse dag. Vi måtte møte i resepsjonen klokka 10, fordi vi skulle ta bussen videre til Jaipur. ”Rutebilstasjonen”(se bilde til høyre) var ikke langt unna, og vi var der etter få minutter. Likevel kom vi ikke av gårde før godt over klokka 12. Vi har lært at vi må være tålmodige i India, og at det ikke er noe som heter avgangstider, men det får da være måte på! Ikke nok med dette skulle bussturen opprinnelig ta 5-6 timer, mens vi endte opp med å ankomme Jaipur halv 9 på kvelden. Grunnen til at det tok så lang tid var at det foregår opprør i India, og mange protesterer mot regjeringen. Vi kunne derfor ikke ta en statlig eid buss eller kjøre hele turen på hovedveien, slik vi skulle i utgangspunktet. Det verste var likevel ikke at det faktum at vi måtte sitte tolv timer i en buss, men bussens standard. Den manglet vinduer, noe som gjorde det umenneskelig kaldt så fort vi begynte å kjøre. I tilegg tror jeg ingen av dere kan forestille hvilken stank det var på den bussen, eller hvor ufattelig skittent det var. Vi ville ikke en gang lene hodet inntil setet, i frykt for å bi skitne i håret. Alle var slitne da vi kom fram til hotellet, men vi feiret ankomsten med middag og turens første øl i hotelrestauranten. Verken mat eller øl har noen gang smakt så godt!

Dagen i dag har derimot vært helt fantastisk! Rommet vårt på hotellet er så stort, og standarden er så høy at det er en fryd og bo her. Vi sto opp tidlig og guiden var tok oss med på en liten runde rundt i byen. Etter dette var det opp til oss selv hva vi ville gjøre. Vi var i himmelen da vi vandret rundt på en basar med uendelig antall butikker. Vi prøver så godt vi kan å prute, men blir i ettertid flaue av å tenke på at det er uaktuelt for oss å betale 70 kroner for et sjal, når vi tror vi kan få det for 55.

Noe av det som går mest inn på oss er å se alle tiggerne og de fattige barna. Vi har så lyst til å gi dem noe, men guiden vår har gitt klar beskjed om at vi ikke har lov til å gi dem penger. Grunnen til dette er at tiggingen ofte er organisert, og at barna må levere pengene inn til rike bakmenn, som tjener godt på dem. Det er likevel ikke lett å tenke på dette når vi i dag for eksempel så ei tre år gammel jente som bar på et nakent spedbarn. Hun grep tak i klærne og hendene våres for at vi skulle gi henne penger. Det er helt forferdelig å se på.

Selv om vi får mange sterke inntrykk her i India klarer vi også å kose oss og slappe av. Da vi var ferdige med å shoppe gikk vi tilbake på hotellet, spiste lunsj og nøyt det fine været på hotellets takterrasse. Nå har vi akkurat kommet tilbake fra middag på en av Jaipurs bedre restauranter. Og til alle dere som har vært bekymret for Helenes matvaner: dere har ingenting å bekymre dere for!!! J Hilde har aldri vært så stolt av ho før, og uttalte tidligere i dag: ”du har jo ikke klagd ei eneste gang”. Tommelopp!

Ps: Vi har forresten akkurat funnet ut hvorfor matvarer, chips, kjeks, juice og brus er så billig her i India; det har nemlig gått ut på dato! Nam nam nam

Namaste