Favela

På søndag meldte vi oss på en arrangert tur til en av Rio de Janeiros 1250 favelaer. (Favela er et annet ord for slummen i Rio).Vi var en gruppe på ca ti personer, og vi hadde med oss en veldig dyktig guide. Vi ble kjørt med minibuss til bunnen av favelaen, og derfra ble vi kjørt med motorsykkel opp til toppen. Veien var utrolig svingete og snirklete, og vi fikk ikke utdelt hjelmer. En skummel opplevelse! Før vi satt oss på motorsyklene fikk vi streng beskjed om at vi ikke fikk lov til å ta bilder i bunnen av favelaen, på veien opp eller på toppen. Grunnen til dette var at vi kunne komme til å se menn med maskingevær e.l, og det ville de absolutt ikke at vi skulle ta bilde av. Disse mennene jobber for langerne, de er ikke politi. Alle Rios favelaer er sterkt preget av dop og vold. Vi hadde likevel ingen grunn til å føle oss utrygge. Volden er heller ikke her rettet mot tilfeldige personer, men personer i andre gjenger eller i politiet. I dag drives det arbeid for å gjøre favelane ”rene”, det vil si at de er uten dop og våpen. Guiden vår sa helt ærlig at det er umulig å få dopen bort fra favelaene. Det vil alltid være folk i Rio som ønsker å kjøpe dop, og da vil det også alltid finnes langere som selger det.

Vi var som sagt veldig fornøyde med guiden, og mye av det var fordi hun ga oss masse informasjon om favelane. Hun fortalte blant annet en historie om en doplanger som avfyrte mange skudd mot et politihelikopter. Langeren var en 16 år gammel gutt!

Et av de største problemene med favelaene er at de er i kontinuerlig vekst. De utvider seg nesten for hver dag som går, og i tilegg dannes det hele tiden nye favelaer. Som vi skrev tidligere finnes det i dag hele 1250 favelaer bare i sentrum av Rio de Janeiro, det er helt sykt! I dag bor det seks millioner mennesker i sentrum av Rio de Janeiro. Av disse bor hele fire millioner i en favela. Det er ganske mange… En av grunnene til at det bor så mange mennesker i favelane er at de aller fleste i Brasil har store familier med mange barn. Mange av dem som bor i favelane får barn allerede i 13-årsalderen, og gjennomsnittet er syv barn per familie. En annen grunn til at favelaene er i stadig vekst, er at det er ingen som eier jorda i favelaen. Det vil si at det er første mann til mølla, og hvem som helst kan bygge hus hvor som helst. Den favelaen vi besøkte kan nå ikke utvide seg mer i noen retninger. Den er sperret inne av fjell på to sider, skog på en side og resten av byen på den siste siden. Det man da gjør er at man bygger hus på toppen av huset til noen andre. De selger deg taket sitt, og så kan du selge taket ditt videre igjen til noen andre. Mange av husene vi så var flere etasjer høye, men det var lett å legge merke til at de var bygd til forskjellig tid, og av forskjellige folk. Kreativ måte å utnytte plassen på!

I favelaen kan man også leie hus, og det er det mange som gjør. Alt i favelaen er bedre på toppen enn i bunnen, og det er derfor også dyrere å bo på toppen. I bunnen kan du leie et hus til 300 kroner i måneden, mens på toppen kan du betale helt opp til 900 kroner i måneden. Dette er ganske mye når den gjennomsnittelige månedslønnen til en innbygger i favelaen er 700 kroner. Dette er grunnen til at de aller fleste bygger egne hus. I favelaene slipper faktisk de aller fleste å betale for vann, strøm, tv og internett. Dette er ikke fordi det faktisk er gratis, men fordi de tjuvkobler ledningene. Alt er som sagt bedre på toppen av favelaen enn i bunnen. Det er flere grunner til dette. For det første ligger som regel sykehus/helsestasjon på toppen. Det gjør også de beste butikkene. For det andre så kaster de aller fleste menneskene i favelaene søppelet sitt rett ut på gata. Det er ikke så ofte at noen plukket opp dette søppelet, og det ender med at det flytter seg bare lenger og lenger ned. Det er også som sagt slik at ingen betaler for vann, men ”stjeler” det. Vannforsyningene kommer fra toppen av favelaen, og det er derfor sjeldent noe igjen til dem som bor i bunnen…

I den favelaen vi besøkte finnes det fire skoler. Mange av barna går her, men det er også mange som går på offentlige skoler utenfor favelaen. De får da gratis skyss til skolen, så det er ikke uoverkommelig å gå på en offentlig skole. Også alle som jobber utenfor favelaen får betalt skyss til jobben av arbeidsgiver. Inne i favelaen har de også et dagsenter. Her kan barn opp til 16 år kommer å være fra morgenen av, og fram til rundt klokka fire. Dette senteret blir hovedsakelig drevet av frivillige. Disse er bosatt i favelaen, men lever mer beskyttet enn de vanlige innbyggerne.

Barna i favelaen har et håp om å bli kjendiser i andre land hvis gringoer tar bilder av dem

Vi tilbrakte kun ca to timer i favelaen. Vår opplevelse av den var kjempebra. Som vi sa tidligere følte vi oss helt trygge hele tiden, vi gikk til og med med kameraet hengende rundt halsen. Menneskene som bor der var kjempehyggelige, alle smilte og sa hei når vi gikk forbi. Selv om mange av husene var små og av dårlig standard, fikk vi ikke helt inntrykk av at vi befant oss i en slum. Alle husene besto av murstein, og de hadde ordentlige tak. Det er mer enn det lille vi så fra slummen i India. Menneskene så også glade og fornøyde ut, og de hadde hele og rene klær.

Egentlig skulle vi poste dette innlegget i Rio, men det hadde vi dessverre ikke tid til. Det ser likevel ikke ut til å ha så mye å si for dere, det er jo ingen som kommenterer på bloggen lenger. Skjerp dere, nå er det siste innspurt!

 Guiden vår og noen gutter fra favelaen som spiller "trommer" for å tjene litt penger..

Her kan ungene komme å lære å male og tegne...

Kulehull i  veggen

PS: søndag kveld dro vi på fest på en kjempestor nattklubb i en av Rios favelaer. Vi dro sammen med hostellet, så dere trenger ikke å bekymre dere. En av de største klubbene vi noen gang har vært på, ca 2000 folk. Var tilbake på hostellet rundt halv seks på morgenen, og tok taxi klokka ti. Da kan dere tenke dere at vi var uthvilte og klare for et døgn på reisefot! Blogger snart om våre første dager i Zambia. Snakkes! J