ZAMBIA DEL 4: back in Livingstone

Torsdag morgen våknet vi tidlig begge to. Ganske irriterende, i og med at vi begge var litt slitne fra safarien. Vi ble liggende å lese en stund, og etterpå koste vi oss med en episode med Grey’s anatomi, før vi spiste frokost. Resten av dagen gjorde vi stort sett ingenting. Det høres kanskje litt bortkastet ut å gjøre det, når man først er i Zambia, men av og til er det godt også! Vi lå litt ute i sola (brunfargen har blitt drastisk redusert den siste tida!!), leste, spiste og så på Grey’s anatomi. Deilig dag i grunnen :-)

På fredagen sov vi litt lenger. Også da spiste vi frokost, før vi la oss ut i hagen for å få litt sol på kroppen. Gud hvor rastløse vi har blitt; klarer nesten ikke å ligge i sola i én time før vi kjeder oss. Vi har jo som sagt hatt en god del problemer med bloggen de siste ukene, og derfor brukte vi en del tid på den også disse dagene. Etter lunsj tok vi en liten tur til byen. Vi handlet litt forskjellige småting, og unnet oss den beste sjokolademilkshaken vi noen gang har smakt! Hjemover fikk vi sitte på med onkel. Huset deres er ikke lange kjøreturen fra sentrum, og det er lett å få taxi ned til byen. Da betaler vi 3000 kwacha hver, noe som tilsvarer ca tre norske kroner. Som dere skjønner er den zambiske valutaen kwatcha veldig svak i forhold til den norske krona. Da onkel kom hit for første gang i 1981 var kwatchaen sterkere enn krona. Det er inflasjon som er grunnen til at kwatchaen har mistet sin verdi opp igjennom årene. I dag må du betale 10 000 kwatcha (10 kroner) for ei øl, og en shampoo koster rundt 25 000 kwatcha (25 kroner, dyrt!!). De aksepterer også dollar de aller fleste steder.

De fleste av dere der hjemme vet vel at Zambia er et svært fattig land. Vi var klare over dette før vi kom hit, men på mange måter var vi likevel ikke forberedte på hva vi ville møte i det hele tatt. Det første ”sjokket” kom da vi var med onkel ut i landsbyen hvor han skulle jobbe. Da fikk vi se husene som folk på landsbygda bor i. De fleste husene var ikke mer enn vegger av leire og jord, og et tak av strå. Kjøkkenene hadde nesten ikke vegger en gang, og ordentlige bad og toaletter er det ingen som har. Enkelheten de lever i overrasket oss begge. Her ute på landsbygda lever man jo av jordbruk. Inne i byene kan det hende at man jobber med å selge varer på et marked i stedet. Hverdagen deres er på mange måter forskjellig, men den består for de aller fleste av hardt arbeid fra de står opp til de legger seg.

Fredag kveld dro vi en tur til byen sammen med han som jobber som gartner hos onkel. Han tok oss med til en nattklubb hvor de akkurat da holdt foredrag om HIV/AIDS og oppfordret folk til å bruke kondom. De reklamerte for et merke som heter ”Maximum”, og mottoet deres var: ”get it – use it – love it”. De delte ut gratis kondomer til alle som ville ha. Det var også to svært muskuløse menn som poserte med belter og hatter laget kun av kondomer! Hvis dere trodde dette var imponerende, neida! Etterpå kom det nemlig ei dame som hadde en hel kjole laget av kondomer! Dere kan tro hun var populær J Men fra spøk til alvor; HIV/AIDS er et veldig stort problem i Zambia i dagens samfunn. I dag er ca 15 % av befolkningen smittet av viruset. Mange tusen mennesker er døde av AIDS, og dette fører også til at utallige barn er blitt foreldreløse. Når onkel og kollegaene hans er ute i landsbyene og jobber er et av emnene de snakker om HIV/AIDS. Noen ganger tilbyr de også testing, til de som vil det. Onkel fortalte at det da er ca 10 % som tester positivt, og det er jo en mye lavere del enn på landsbasis. Likevel er de ikke sikre på om disse tallene er helt reelle. Mange steder er det nemlig slik at de som frykter at de er smittet, ikke tør å teste seg, av frykt for å få det bekreftet. Det er synd, for mange kan i dag leve et tilnærmet normalt liv med HIV i Zambia.

Onkel har fri i helgene, og lørdag formiddag tok han oss, Målfrid og Anna med til et sted hvor vi hadde kjempefin utsikt over Zambezielva. På veien opp hentet vi Fiona, ei jente som har fått støtte av Response Network de siste årene. Hun har cerebral parese, og tidligere bodde hun i en landsby sammen med besteforeldrene. Nå har de fått ordnet det sånn at hun har flyttet inn til Lvingstone, og hun bor sammen med tanta. De har også fått bygget ut huset hennes, og lagt forholdene mer til rette for at hun skal ha et verdig liv. Kjøreturen var ikke så veldig lang, men veien var fryktelig dårlig. Da vi kom fram hadde vi en helt fantastisk utsikt. Det var ikke bare selve elva vi kunne se, men det var nesten som en ”canyon” (vi vet ikke helt hvordan vi skal oversette det til norsk, men vi kan kanskje bruke uttrykket ”Zambezikløfta”). Der nøt vi utsikten, og slappet av med noe kaldt å drikke. Da vi kom tilbake til huset spiste vi lunsj, og i halv sekstida gikk vi ut igjen. Onkel skulle på avskjedsfest for to som hadde arbeidet som frivillige i Response Network, og vi fikk lov til å være med. De to frivillige var norske, Ronny og Hilde. De hadde bodd i Zambia i elleve måneder, og hadde arbeidet med sportsklubbene som Response Network oppfordrer landsbyene til å starte. Det var veldig gøy for oss å få snakke med dem, og høre hvilke opplevelser de har hatt det siste året. Vi fikk også god mat og drikke, så det ble en veldig koselig kveld!

Anna, Fiona og Målfrid

Vi har nå bodd i to uker hos onkel og hans familie. Hushjelpa Musa har fullstendig skjemt oss bort! Hun har laget alle måltidene våre, vasket opp, vasket sengetøyet vårt, ryddet rommet vårt og vasket tøyet vårt. Vi har aldri dratt videre til et nytt land med så mye reint tøy i sekken! Da Helene så at hun kom inn med tøyet fra tørkestativet, gikk hun inn til Musa for å si at vi kunne brette sammen tøyet vårt selv, det trengte jo ikke hun å gjøre. Da sa hun: ”men jeg har jo ikke strøket tøyet deres enda”. Helene svarte at det ikke var nødvendig, vi har da aldri strøket tøyet vårt noen gang før. ”Men da blir det jo fryktelig krøllete”, svarte Musa, og begynte å stryke tøyet vårt. Litt senere fikk vi levert en stabel med nyvasket, og nystrøket tøy. Thank you so much Musa, you are amazing!! (Bare synd at tøyet kommer til å bli krøllete igjen med en gang vi pakker det i sekken…)

Pent strøket tøy, thank you Musa! :-)

Frokosten er servert!

Det er ikke bare Musa, hennes gode mat og ferdigstrøket tøy det skal bli trist å dra fra her i Zambia. For det første har vi bodd hos familien til Helene, og det har vært utrolig deilig. Vi har fått muligheten til å bli kjent med herlige Målfrid Misenga og Anna, og det er vi utrolig takknemlige for. Vi har også fått vært sammen med onkel Håkon, og det at han bor her og kjenner landet, har selvfølgelig vært en utrolig stor fordel for oss. For det andre har vi hatt så utrolige mange flotte og unike opplevelser her. Særlig det at vi kunne være med onkel ut i en landsby var en stor opplevelse for oss. Det er annerledes enn alt vi har gjort tidligere på turen, og det synes vi er bra! Alt dette har gjort at vi har blitt glad i Zambia. Vi har begge to lyst til å dra tilbake, og vi har selvfølgelig også lyst til å se mye mer av Afrika. I Afrika har vi så langt kun vært i Zambia, og i Zambia har vi kun vært i Livingstone. So much to see! 

Nå drar vi straks til flyplassen her i Livingstone. Derfra går flyet først til Johannesburg, og så videre til Kairo. Vi skal ha en natt i Kairo, slik at vi har tid til å se pyramidene og gå på museum. Onsdag morgen tar vi turen videre til Sharm el- Sheik. Der har vi allerede bestilt og betalt seks netter på al inclusive- hotell. Skal bli utrolig deilig! Planen er da bare å slappe av og virkelig nyte den siste uka på tur. Skal bli rart å komme hjem igjen…

Så til slutt: TUSEN TAKK ONKEL HÅKON! For at du åpnet huset for oss og fikk oss til å føle oss som hjemme. Takker også kjempemasse for at du gjorde dette til en fantastisk og minnerikt opphold.