Copan Ruinas

HOLA!

Halv ti fredag morgen ankom vi Honduras hovedstad Tegucigalpa. Da vi var i Austrlia fant Hilde en Lonely Planet, og vi hadde på forhånd lest oss litt opp på Honduras. Vi hadde bestemt oss for å dra direkte til byen Copan Ruinas. Der skulle det være Maya-ruiner som man virkelig burde få med seg. For å komme oss til busstasjonen måtte vi ta taxi. Vi kunne egentlig tatt en lokalbuss til en mye billigere penge, men Lonely Planet skrev at de var skitne, høylytte og ofte utsatt for ran av gjenger. For å si det sånn betalte vi gledelig litt ekstra for en taxi! Vi forsto tidlig at vi kom til å få problemer med komunikasjonen, nesten ingen her snakker godt engelsk. Det var ikke den eneste overgangen fra de landene vi har vært i nylig. Levestandarden her i Honduras er lav, det er et av de fattigste landene i mellom-Amerika. Vi kjørte forbi mange skur på veien, og de minnet oss mer om slummen i Mumbay enn vanlige hus. Også rickshawene minnet oss om India.

Da vi kom til busstasjonen var vi veldig heldige, det skulle dra en buss til Copan Runias bare et kvarter senere. Vi kjøpte billetter, og på vei inn på bussen fikk vi utdelt vann og chips- ikke forventet! Samtidig ble sekkene våre gjennomsøkt av en vakt med pistol i beltet... Bussen var bedre enn mange norske, med både airconditon og toalett. Vi måtte kjøre i nesten åtte timer før vi var framme i Copan Ruinas. Den siste halvdelen av turen ble vi sittende sammen med fire engelske og amerikanske gutter. De skulle på fest hos den engelske ambassaden i Guatemala. Selv om de ikke ville være framme før klokka 12 begynte de å drikke rundt klokka tre. De lurte på om vi ikke ville være med dem en tur, men vi takket pent nei, hehe.

Da vi kom fram til Copan Ruinas tok vi en rickshaw til hotellet. Vi fikk kjøpt oss et nytt simkort (har ikke dekning på det gamle, for de av dere som har det nummeret...), og så gikk vi rett i seng. Flyturen varte jo hele natta, så vi hadde ikke sovet så alt for mange timer. Lørdag morgen våknet vi av at alarmen ringte halv ti. Helene hadde da sovet i godt over 12 timer, men følte seg enda ikke uthvilt. Det tar på kreftene å reise! Etter mye om og men, og ved hjelp av tegnspråk klarte vi å få dama i resepsjonen til å forklare oss veien til en resturant. Vi fant en kjempekoselig resturant, og spiste frokost der. Egg, grov toast, fruktsalat, vann og te - helt himmelsk! Og hva kostet så det? Rundt 24 kroner. Litt annet prisnivå her enn i LA, thank God!

Siden Maya-ruinene er hovedgrunnen til at vi dro hit bestemte vi oss for å gå dit rett etter frokost. For å komme dit måtte vi gå gjennom hele byen, og det viste seg å være en veldig fin og koselig by. Alle gatene er brosteinsbelagte, det ligger en park midt i byen og det er masse små boder og butikker i alle de små gatene. Vi hadde fått et kart i resepsjonen på hotellet, og det var enkelt å finne fram til ruinene. De lå bare ca ti minutter utenfor byen, så vi tok den turen til fots. Varmen her en nesten uutholdelig, og lufta er veldig fuktig, så det ble en varm fornøyelse. Vi måtte betale rundt 120 kroner for inngang både til ruinene og museumet, absolutt verdt det!

Inne i området med ruinene var det ingen skilt eller forklaringer som sto på engelsk. I og med at vi hadde bestemt oss for ikke å ha guide var dette litt kjedelig, men etter at vi fikk lest litt inne i museumet og i Lonely Planet har vi funnet ut en del om dette Maya-samfunnet. Mayaene bodde der mellom år 400 og 800 e.K. Forskerne har lenge lurt på hvorfor samfunnet plutselig gikk under, og de har nå funnet ut at det på det meste bodde 20000 mayaer der samtidig, noe som er alt for mange mennesker på et så lite sted. De presset naturen alt for hardt, og til slutt hadde de ikke nok mat til å fø alle som bodde der. Derfor måtte de flytte ned i lavlandet. Ruinene ble først oppdaget i 1576, men det ble ikke gjort noe med dem før på slutten av 1800-tallet. Nesten alt vi så inne på museumet var i den standen det ble funnet i. Inne i ruinene har man derimot gjort en del rekonstruksjoner. Mye av grunnen til det er at de har flyttet orginalene inn i museumet. Ute i ruinene fikk vi se templer, ballbaner, hus hvor de kongelige hadde bodd, ofringsplasser og gravkammere. Vi fikk klatre opp på de forskjellige bygningene, og hadde kjempefin utsikt over hele området. Inne i museumet var hele første etasje viet til mayaenes kunst til dødsriket. Vi fikk se skulpturer av mange utenomjordiske vesner; mayaene var kreative kunstnere! De hadde også mange skulpturer som var symboler på fruktbarhet. Vi endte opp med å bruke over tre timer inne på området. Det var annerledes enn alt vi har sett og gjort til nå, og spennende å ha fått med seg på en slik tur.

Vi spiste lunsj inne på området, og deretter gikk vi tilbake til hotellet. Inne på airconditonrommet vårt fikk vi slappet av litt før vi gikk ut for å spise middag. Vi endte opp med å spise på samme restaurant som vi hadde frokost på, og maten var like god denne gangen! Nå har vi pakket sekken, i morgen reiser vi videre til La Ceiba. Derfra går det ferjer ut til Bay Islands, og vi har bestemt oss for å dra til øya Roatan. Vi blir likvel nødt til å ha en natt i La Ceiba først, ferja går kun et par ganger om dagen, og vi rekker ingen av dem. Vi har lest at det er dårlige nettforbindelser ute på Bay Islands, og at det i tilegg er veldig dyrt, så vi får se om det blir noe blogging på en stund..... Adios!

Denne flaggermusen er forbundet med underverdenen, død og ofring. Den bærer dødens tegn på brystet.

Det tar krever litt tid å blogge, håper dere er fornøyde! :-)