Brisbane

Rett før vi dro fra hostellet vårt i Cairns så vi via facebook at Helle og Andrea (to 19 år gamle, norske jenter som var med på gruppeturen vår i India) allerede bodde på det hostellet vi hadde booket oss inn på i Brisbane. De kom og møtte oss i resepsjonen da vi ankom Brisbane i ellevetida på kvelden, og det var et kjempekoselig gjensyn! Vi gikk og la oss med en gang, alle fire var relativt slitne. Vi møttes til frokost klokka ti på torsdag morgen. Det var så koselig å få snakke med dem igjen, det er to herlige jenter J Etter at vi hadde stelt oss litt gikk vi ut en tur. Været var ikke topp, men det regnet i det minste ikke, og det er en stor forbedring fra Carins. Først tok vi turen til et kunstgalleri over på andre siden av elva. De to andre jentene hadde fått det anbefalt, og selv for oss som ikke er så veldig kunstinteresserte var det ganske gøy. I samme bygning som galleriet var det et museum. Som følge av syklonen ble Brisbane rammet veldig hardt av flom. Det var den mest ødeleggende flommen i Brisbane noensinne, og den var på sitt verste rundt 12. og 13. januar dette året. I museet kunne vi se bilder på dataer fra før og etter flommen. Elvene flommet så kraftig over at det var vann nesten opp til gatelykter i mange gater og på fotballstadioner kunne man ikke en gang se målene fordi vannet sto så høyt. Det er helt uvirkelig at det eneste sporet etter flommen i dag er at fargen på vannet i elvene nå er skittenbrunt.

Vi spiste lunsj og kikket litt i hovedgata før vi gikk tilbake på hostellet. Alle fire hadde lyst på en powernap og en dusj før vi skulle møtes for å lage middag. Klokka syv begynte vi på pannekakerøre. Vi så noen som lagde pannekaker i Carins, og det fristet noe helt ekstremt! Nå var det vår tur til å friste andre, pannekakene ble veldig gode J Vi satt ute på verandaen og koste oss med mat og drikke, og i halv ellevetida tok vi toget inn til byen. Det var ganske mye liv, men vi tok en tidlig kveld. Pannekakene mettet tydeligvis ikke så mye, for da vi kom tilbake til hostellet var vi ganske sultne. Vi tok derfor turen til nærmeste McDonalds for litt nattmat. Etter at vi hadde spist en meny hver trasket vi hjemover igjen. På veien hjem sier Helene:” jeg håper virkelig ikke det ligger noen innsekter eller slanger og lurer her i veikanten”. ”Slapp av”, sa Hilde da. ”Jeg håper bare det ligger en cheeseburger der og venter på meg”. Tydeligvis fortsatt ikke mett etter en dobbel cheeseburger meny.

På fredag våknet vi endelig opp til strålende sol. Vi har basseng og solsenger på hostellet, og fikk tilbrakt noen sårt etterlengtede timer i sola. Krysser fingrene for at vi enda har litt grunnlag etter en måned uten sol på kroppen. Helene har følt seg litt dårlig i det siste, og fikk legetime på senteret rett over gata. Hun fikk resept på antibiotika, så vi satser på at det går fort over.

Ei dansk jente på hostellet vårt hadde bursdag, og vi hadde avtalt å gå ut med dem. Mens vi satt og spiste middag fikk Helle telefon fra ei venninne i Norge. Hun hadde sett på nyhetene om jordskjelvet og tsunamien i Japan, og det ble også sagt at alle Stillehavslandene kunne rammes. Hun var derfor bekymret for oss som befant oss i Australia. Vi hadde ikke hørt noen ting om det, så vi bekymret oss ikke så veldig til å begynne med. Helene tenkte at hun kunne ringe pappa hjemme og høre om han kunne finne ut noe på internett, og da ble vi raskt mer bekymret. Det sto at det var sendt ut tsunamivarsel til Australia, og at flodbølgen kunne komme til Brisbane om få timer. Vi ble selvfølgelig veldig stresset, så vi gikk ned for å snakke med de i resepsjonen. Der sa det bare at vi ikke måtte bekymre oss. De hadde ikke fått noe informasjon om varselet, og sa at vi ville blitt evakuert hvis det var nødvendig. Ikke lenge etter ble varselet for Australia trukket tilbake. Sjokket satt ganske lenge i kroppen etterpå. Det er ikke lenge siden syklonen herjet, New Zealand ble rammet av jordskjelv under en uke før vi dro dit og nå ble Japan rammet av jordskjelv og tsunami under to uker etter at vi dro derfra. Det er bare tilfeldigheter som har gjort at vi ikke har vært i noen av landene mens naturkatastrofene har rammet, og vi føler at vi har hatt englevakt.

Kvelden ble til slutt veldig vellykket, og vi fikk feiret danske Charlotte. Nå har vi sjekket ut fra hostellet, men vi skal ha hele dagen i Brisbane. Det er en veldig koselig by, og vi kunne gjerne vært her lenger. Den pakka vi har med 15 overnattinger gjør at vi kan være maks tre netter på hvert hostel, så da blir vi nødt til å ta turen videre enten vi vil eller ikke. I kveld tar vi derfor bussen til Surfers Paradise. Bussene går som de skal her nede, det er ingen problemer i forbindelse med regnet og flommen. Av backpackerene vi har møtt her i Brisbane har vi ikke hørt noe særlig bra om Surfers, så vi tar det litt som det kommer hvor lenge vi blir der. Nå må vi hive oss rundt og få litt ut av den siste dagen her i Brisbane, snakkes!