Rotorua

Tirsdag morgen klokka 08.00 satte vi oss på bussen til Rotorua. Bussturen var fire timer lang, og ble fordrevet med noen dramatiske episoder med Gossip Girl. Vi tok turen rett opp til hostellet, et hostel med mye bedre standard enn det vi er vant til! Madrassen er den tykkeste vi har sett på ukevis, vi har eget bad for dormet vårt (dvs vi deler ikke med alle jentene som bor på hostellet), kjøkkenet er rent og velutstyrt (bortsett fra at det ikke finnes en eneste kniv her. Godt vi har med oss vår egen). Badet er til og med så rent at vi for første gang har dusjet uten sko. Vi bor på dorm med seks andre jenter, men dette er vi nå blitt så vant til at vi bryr oss ikke om hvo mange som sover på rommet. Det eneste som er litt plagsomt er at folk legger seg og står opp til forskjellige tider, og ikke alle er like flinke til å ta hensyn.

Tirsdagen hadde vi booket fallskjermhopp, og skulle bli hentet kvart over ett. Til vår store skuffelse var været for dårlig, og hoppet måtte avlyses. Vi tok derfor turen til Te Puia. Det er et kulturelt sentrum for maoriene, og vi kjøpte billett slik at vi også kunne gå på forestilling. Forestillingen var kjempebra, maoriene imponerte med sang og dans. Te Puia er en ganske stor park, og vi kunne også se på geysirer, varme kilde og gjørmebad. Helene hadde aldri sett noe av dette før, og det var ganske spennende. Kvelden tilbrakte vi på hostellet, og slo på stortromma med hjemmelaget nachos. Beste maten vi har hatt lenge! Matvarer er ganske dyrt her på New Zealand, bare litt billigere enn i Norge. Generelt sett er det meste dyrt her, og særlig for oss som vil hoppe i fallskjerm og gjøre en del utflukter er det et pengesluk. Vi har til nå på turen alltid gått i overskudd på budsjettet (selv etter at vi måtte ut med 3000 hver i flybillett), men nå går vi faktisk i minus for første gang. Jaja…..

Onsdag morgen sto vi opp klokka ni for å ringe de som arrangerer fallskjermhoppet. Og gjett hva? VÆRET VAR BRA NOK!!! Vi ble hentet kvart over elleve på hostellet, og kjørte til litt utenfor byen. Der fikk vi se en film om hva som skulle skje, og vi ble utstyrt med drakter, lue og briller. Vi ble begge ganske nervøse. Helt fra vi bestilte hoppet i Auckland og fram til vi sto der i drakta hadde vi nesten ikke tenkt på det eller snakket om det. Begge fikk litt angst, men vi kom oss opp i flyet og opp på 12000 fots høyde. Hilde hoppet først, og vi skreik begge to allerede da de åpnet flydøra. Det var overskyet, og da vi hoppet ut så vi derfor bare hvitt på alle kanter. Det var vanskelig å skjønne hva som var opp og ned, og særlig Helene ble veldig kvalm. Hun skrek helt fra døra på flyet ble åpnet og til hun satt på bakken igjen, bare avbrutt av pauser da hun måtte lukke munnen for å unngå å spy. Det var faktisk ganske kvalmende! Hilde derimot bare lo og lo, rimelig fornøyd. Så fort vi kom nedenfor skyene var utsikten over byen nydelig. Utrolig adrenalinkick, og en syk opplevelse! Hilde er sikker på at hun vil gjøre det igjen, Helene tviler i grunnen ganske sterkt….

Da vi kom tilbake til hostellet måtte vi rett og slett ta en powernap. Vi har vært trøtte nesten hele oppholdt vårt på New Zealand, og det kan jo ha noe å gjøre med at det faktisk er fire timer forskjell fra Japan. Hele resten av dagen regnet det, og vi var så vidt utenfor hostellet. Vi er blitt så utrolig bortskjemte, får helt sjokk over at det faktisk kan regne! Også i går ble det hjemmelaget middag, pasta og kjøttsaus. Det er faktisk veldig deilig å ha muligheten til å lage mat selv igjen. Vi har gått fra å spise både frokost, lunsj og middag på restaurant, til å lage alle måltidene på hostellet. Flinke! I dag sjekket vi ut fra hostellet, og gikk en tur i en offentlig park rett i nærheten. Også her var det geysirer, gjørmehull og varmekilder, men ikke like imponerende som i Te Puia. Nå skal vi straks ta bussen tilbake til Auckland igjen. Vi må bo på et annet hostel enn forrige gang, de hadde ingenting ledig. Kjedelig, men vi er bare glade for at vi har enda noen dager igjen i Auckland.