Back in Auckland

Bussen vår fra Rotorua til Auckland gikk klokka tre på ettermiddagen, og vi var tilbake i Auckland igjen rundt syv. Vi hadde som sagt booket oss inn på et nytt hostel, og dette var mye større enn det forrige. Mener å ha lest at det er 500 sengeplasser her, sick. Hvis du går ned hovedgata her i Auckland vil du se minst fire store hosteller. Alle hostellene har satt opp skilt om at de er fullbooket, det er med andre ord en veldig populær by for backpackere. Vi ser også folk med store sekker overalt i gatene. De fleste som bor på hostellene er noen år eldre enn oss, men her i New Zealand har vi også sett mange som virker yngre, og en del pensjonister. Noe vi har opplevd som svært vanlig her er at mange jobber på hosteller for å få gratis overnatting. De vasker og rydder rom og kjøkken, tømmer søppel, står i resepsjonen og lignende. Det gjør at mange steder har gjenger hvor alle kjenner hverandre, fordi det er folk som bor der over lengre tid, men mange er flinke til å inkludere. Det hostellet vi bor på nå er jo veldig stort, og det gjør det faktisk vanskeligere å bli kjent med folk. Det positive er at de er svært flinke til å stelle i stand ulike aktiviteter her. De har en egen bar som hører til hostellet, og her serveres det flere dager i uka gratis pizza. De arrangerer også ulike quizer og konkurranser nede i baren. Kjøkkenet her er kjempestort, og det er folk der stort sett hele døgnet. Vi er blitt veldig positivt overrasket over gutters matlagingsevner etter å ha tilbrakt litt tid på hosteller med kjøkken. De er både kreative og sunne, og overgår våres matretter lett. Mens vi er fornøyde med å ha laget nachos står guttene på rad og rekke og kutter forskjellige grønnsaker, koker pasta og lager retter vi aldri har sett før. Imponerende!

Torsdagskvelden spiste vi middag på den samme kinesiske restauranten som forrige gang vi var her. Vi hadde egentlig tenkt å lage enchiladas, men vi fant ut at de ikke har stekeovn her på hostellet. Skuffende! Etter middag tok vi turen innom baren som hører til hostellet. Alle som går ut på New Zealand må ha med seg pass som legitimasjon. Dette turte ikke vi å ta sjansen på, i og med at vi nærmet oss avreise til Australia. Triumfen var derfor stor da vi kom inn med førerkort som legitimasjon J  Stemningen var god, og kveldens høydepunkt var da hostellets seksi år gamle mannlige vaskehjelp svingte seg på strippestanga.

Fredagens første oppdrag var å skaffe oss mobil. Elektronikk er veldig billig her på New Zealand, og det er ikke tillatt å selge mobiler med bindingstid. Mobilen vi kjøper her kan vi derfor bruke i alle land, så lenge vi kjøper nye simkort. Hilde kjøpte en mobil til 206 kroner, mens Helene slo på stortromma og kjøpte en til hele 412 kroner. Vi løp tilbake til hostellet og satt mobilene til lading med en gang, spennende å ha mobil for første gang på over fire uker. Deretter tok vi turen til Antarctic Encounter Underwater World. Alt lå under bakkenivå, og fikk vi se mange fisker vi aldri hadde sett før. Det gøyeste var da vi kunne stå på et bånd som beveget seg, og vi hadde haier og rokker både over oss og på begge sider.

Da haibussen hadde fraktet oss tilbake til hostellet var det tid for det kjedelige med å være backpacker; vaske tøy og pakke. Vi vasker ikke tøy alt for ofte, og denne gangen var haugen rekordstor. Vi måtte bruke tørketrommelen to ganger før det ble tørt, ikke et godt tegn. Det er mye det samme tøyet som går igjen hver gang vi vasker. Hettegenseren har blitt vasket hver gang, og nå har det kommet til det punktet hvor den ikke lenger blir rein. Også en del av det andre tøyet går under betegnelsen ”permanent skittent” (særlig det tøyet Hilde spiser med). Jaja, så lenge det ikke lukter vondt skader det vel ikke å bruke det??

Pakkingen gikk kjapt nok, og vi hadde tid til en episode med Glee. Vi er nå ferdige med alle episodene vi har med Gossip Girl (tre hele sesonger, og nesten hele sesong fire), og har slått i hjel 54 timer med dette. Vi er litt desperate etter resten av sesong fire, men prøver å fortrenge det med å fordype oss i Glee. (Ps: vi ser altså det meste av seriene på fly og buss!). Middagen ble nachos (ja, igjen!). For å være litt økonomiske hadde vi kjøpt en kilo kjøttdeig som vi delte opp i flere små porsjoner. Kjøttdeigen var nå blitt noen dager gammel, og luktet ikke direkte godt.” Jaja, det verste som kan skje er jo at det smaker vondt eller at vi blir dårlige, null stress!” tenkte vi. (Ps: det smakte godt!)

Vi har ikke fått sett omfanget av jordskjelvet i Christchurch, i og med at vi ikke har vært nede på Sørøya. Likevel har vi fått et visst inntrykk av det, og hvor mye resten av befolkningen bryr seg. Mange ganger i løpet av oppholdet vårt her har vi sett flagg på halv stang, og de aller fleste butikker, restauranter og hosteller har bøsser hvor man kan donere penger. Vi reiser i natt fra et land som er hardt rammet av jordskjelv, til et annet land som er rammet av syklon; Australia. Vårt første stopp på reisen er Cairns, og det siste vi har hørt er at det er oversvømmelse der nå. Svenskene vi møtte her i Auckland første gang sa at Greyhoundbussene (de vi skal reise med ned langs østkysten av Australia) fortsatte å gå under hele syklonen, så vi tviler på at det blir noe problem. I og med at vi har vært på reisefot mens syklonen har pågått er vi ikke helt oppdatert på hvor store skader den har gjort, men vi håper vi kan få til alle utfluktene vi har planlagt underveis.

I dag har vi bare slappet av på hostellet og ruslet litt rundt i byen, vi måtte sjekke ut av rommet vårt klokka ti på morgenen. Er storfornøyde med oppholdet vårt her på New Zealand, og vi har virkelig lagt vår elsk på Auckland. Det er en kjempefin by, og kiwiene er kjempehyggelige og imøtekommende, nesten like søte som innbyggerne i Japan. Vi har begge to vurdert å sjekke ut muligheten for utveksling hit. Flyet vårt til Cairns går 07.10, så vi tar snart turen til flyplassen. Det er med litt tungt hjerte at vi forlater New Zealand, men vi har allerede begynt å se fram til Australia. Allerede første dagen håper vi å kunne møte Maren og Guro, Hildes kusine og hennes venninne. Vi var sammen med dem ei uke i Phuket, og gleder oss masse til å tilbringe noen dager med dem i Australia også. We’ll keep you posted! Snakkes J