Den kinesiske mur ++

På onsdag meldte vi oss på en tur som hostellet arrangerer til Den kinesiske mur. Vi møtte opp i resepsjonen halv åtte på morgenen, og frokost var inkludert i prisen. Vi betalte 260 yuan for turen. Dette er egentlig veldig dyrt, men vi tenkte at det ville være mye greiere å komme seg dit sammen med en gruppe enn alene. Det er også slik at man må velge hvilken del av muren man vil dra til. Den delen som skal være finest og med minst turister er veldig vanskelig å komme seg til alene, og det var dit vi ville dra. I tilegg var frokost og lunsj inkludert, og vi hadde en engelsktalende guide. Bussturen fra hostellet var faktisk på hele 1,5 timer, men vi hadde heldigvis en egen minibuss. Da vi kom til muren var klokka blitt ti, og vi fikk tre timer til å gå alene på muren. Vi tenkte at det ville være veldig lang tid, men det var det ikke i det hele tatt! Vi var også veldig redde for kulda, men sola skinte hele dagen, og vi ble varme av å bevege oss så mye.

 

Vi kunne velge om vi ville gå trapper opp til selve muren, eller om vi ville ta en stolheis. Sportye som vi er tok vi stolheisen J  Det var helt opp til oss selv hvilken vei vi ville gå på muren, og hvor lenge vi ville gå. Vi slo oss sammen med Megan, ei 20 år gammel canadisk jente som bor på samme dorm som oss. Vi valgt å gå den veien hvor guiden vår sa at utsikten ville være best. Vi begynte å gå med friskt mot, men det tok ikke så veldig lang tid før vi var relativt slitne. Formen er ikke hva den en gang var, og trappetrinnene i Kina er helt annerledes i Norge. De er for små til å gå et og et trinn av ganga, men for store og bratte til å gå to og to av ganga. Veldig slitsomt! Til slutt ble vi enige om at vi bare ville komme oss til tårn nr 14 (av 23). Der kunne vi gå opp på toppen av tårnet og få litt god utsikt. Utsikten var faktisk overveldende, men det var mye tåke (eller forurensing?), og det gjorde at vi ikke kunne se så langt ned. I ettertid har Megan fortalt at forurensningen er veldig høy i Beijing akkurat nå. I Sverige sier man at forurensing er et problem hvis den ligger rundt nivå 20 (skalaen går fra 0 til 500). I Beijing stenges universitetene når nivået når 200, og nå ligger det på rundt 300. Det er faktisk helt sykt! Og vi som lo av folk som gikk med munnbind….

Da vi hadde gått tilbake langs muren kunne vi velge om vi ville gå trappene ned, ta stolheisen ned igjen eller kjøre en slags bobbane. Alle tre valgte bobbanen, og det var kjempegøy! Tok ca fem minutter å komme helt ned til bunnen. Lunsjen inntok vi på en kjempekald restaurant, men maten var veldig god. Vi satt ti stykker rundt hvert bord, og i midten av bordet var det en plate man kunne snurre rundt på. Vi fikk ti ulike retter og en kjempestor bolle med ris. Spennende!

Vi var tilbake på hostellet rundt klokka halv fire, og slappet bare av på ettermiddagen. Etter middag ble vi med to på rommet vårt, Megan og Scott, for å se på at man skulle slippe masse lanterner. Det var den siste dagen i det kinesiske nyttåret, og siste dagen man hadde lov til å skyte opp fyrverkeri. Fyrverkeriet var helt sykt, og virker ikke trygt i det hele tatt. Lanternene fikk vi imidlertid ikke sett noe til; det var så kaldt at vi bare måtte gå tilbake til hostellet. Der prøvde vi vår første kinesiske øl, og den var faktisk ikke så verst den heller!

Da lørdagen kom følte vi oss litt ferdige med å se på ulike bygninger, og tok turen til Beijing Zoo. Vi hadde begge veldig lyst til å se kjempepandaen, og det fikk vi gjort. De var så søte! J Ruslet rundt en liten stund, og spiste noe av den beste kinesiske maten vi har smakt så langt på en kinesisk restaurant inne i dyreparken. Vi prøver begge to så godt vi kan å spise med pinner, men det er faktisk ganske vanskelig! Helene sliter mest, og må ta pauser jevnlig fordi hun blir så sliten i fingrene. Vi kjøpte faktisk to sett hver med spisepinner, så nå er vi nødt til å lære det.

Ettermiddagen og kvelden tilbrakte vi som vanlig på hostellet. To av dem vi bor på samme dorm som, Megan og Scott, er så utrolig hyggelig og vennlige mennesker. Vi tilbringer mye tid sammen med dem, enten bare oppe på rommet eller nede i fellesstua. I går satt vi oppe til halv to og spilte kort og pratet, kjempekoselig!