Den utrolige reisen: Holiday edition (Sharm el-Sheik)

På bussen til Sharm el-Sheik spilte de arabisk musikk hele veien, akkurat som overalt ellers i Egypt. Etter at vi hadde sittet på bussen en liten stund snur Helene seg til Hilde og sier: ”Ey, se på han mannen ved siden av deg. Sjekk hva han har i hånda!!” Og gjett hva han hadde i hånda? En pistol! Vi ble helt sjokka! Ikke så lenge etterpå ble hele bussen tømt, og alle måtte ta ut bagasjen sin. Deretter kom det noen militærmenn med en narkohund, og den luktet på all bagasjen. Den eneste sekken den reagerte på var Hilde sin. Det satt altså en mann ved siden av oss med en pistol i hånda på hele turen, og så velger de å lete gjennom hele Hilde sin sekk. Ganske ironisk. Pistolmannen fortalte oss at det vissnok var eplet hennes hunden hadde luktet…. Slike gjennomganger av bussene er visst ren rutine her i Egypt.

Da vi kom fram til hotellet var klokka nærmere syv. Middagen begynner klokka syv, så vi tenkte at vi bare ville legge fra oss bagasjen, og så gå til middag. Da vi kom inn på rommet ble vi så glade! Utenom på de to arrangerte turene vi har vært på i India og Peru, har vi kun bodd på hotell en gang. Badet var kjempefint, med stor dusj. Rommet var stort og luftig, med en kjempestor dobbeltseng. Vi har også veranda med stoler og bord, tv, kjøleskap, hårføner og AIRCONDITION! Uvant luksus for oss J

Dagene i Sharm el-Sheik har i grunnen vært like hver dag. Vi har våknet ganske tidlig, i syv-åttetida. Først har vi bare slappet av litt på rommet, lest litt eller sett på Grey’s anatomi. I nitida har vi gått for å spise frokost. Maten var et kapittel for seg selv på hotellet! I og med at vi bodde på all inclusive fikk vi både frokost, lunsj og middag ”gratis”. Alle måltidene var helt utsøkte, og det var veldig stor variasjon. Til frokost sto det tre kokker og steikte egg, slik at alle kunne få egg akkurat slik man ville ha det. Det var også frukt, frokostblandinger, bønner, pølser, kokte egg, eggerøre og alle bakevarer man kan tenke seg. Lunsjen var like bra, og var egentlig en full middag. Bakevarene var byttet ut med kaker og andre desserter. Middagen var selve høydepunktet. Vi har spist kylling, kalvefilet, biff, stekt fisk, and, fajitas og kjøttboller. Desserten er den samme som på lunsjen. Kan dere skjønne at vi må anstrenge oss for ikke å spise for mye??

Kakebuffeten....

Nam, dessert!

Fajitas....

Etter frokost har vi hver dag gått og lagt oss ved bassenget. Temperaturen var på dagen rundt 40 grader, og når sola steiker er det nesten uutholdelig. Ved bassenget var det heldigvis en all inclusive bar, så vi kunne få alt det vi ville drikke. Vannet i bassenget var også overraskende forfriskende J Klokka ett startet lunsjen, så da fikk vi et deilig avbrekk fra sola. Etter lunsj pleide vi å legge oss ned ved bassenget igjen, og så gikk vi opp og spiste litt frukt før lunsjen stengte klokka tre. Av frykt for ikke å bli brune har vi prøvd å ligge litt i sola etter lunsj også, men det er ikke alltid vi har klart det. Rommet vårt med aircondition fristet mer! Middagen begynner som sagt klokka syv, vi pleide å gå ned i åttetida. På kvelden har vi også bare slappet av. Sovet litt, lest og sett på Grey’s anatomi. En kveld var vi inne i Naama Bay og kikket litt. Selgerne var like irriterende og innpåslitne der som i Kairo. Vi ble derfor fort utålmodige og tok turen tilbake til hotellet etter et par timer.

Aquagym :-)

Det mest begivenhetsrike som har skjedd denne uka er nok at Hilde har vært og dykket. Hun meldte seg på en tur som ble arrangert på lørdag, og hun var borte hele dagen. Alle på båten gjennomførte to dykk, på to forskjellige rev. Hun synes ikke det var like fint å dykke her, som det var i Honduras. Det var litt dårligere sikt, og ikke like klare farger, men dette kan være fordi det var veldig sterk strøm. Likevel var det kjempefint, og gøy å få dykket igjen når hun først har tatt sertifikatet!

For å understreke hvor lite vi har gjort denne uka kan vi jo nevne at vi til sammen har tatt 55 bilder. Vi var i Zambia i nesten to uker, og på de to ukene tok vi totalt ca 970 bilder. Som dere kanskje forstår har ikke dette vært den mest begivenhetsrike uka på turen. Vi har rett og slett bare slappet av, og ladet opp til å komme hjem. Det er jo ingen tvil om at det blir litt godt å komme hjem, og vi gleder oss selvfølgelig kjempemasse til å treffe igjen familien og alle kjente. Likevel skal det bli trist og rart. Vi har vært på reisefot i over fem måneder nå, og det har uten tvil vært de gøyeste månedene av livet vårt! Hver eneste dag har vi stått opp og gjort akkurat det vi vil. Skal bli rart å begynne å jobbe igjen, selv om vi gleder oss til det begge to.

Nå tar vi om ikke lenge taxi til flyplassen, og begynner på den aller siste etappen på den utrolige reisen. Vi lander på Gardermoen klokka 23.00 i kveld, og Hildes fetter Christian har vært så snill og sagt at han skal komme og hente oss. Planen er at vi skal skrive et siste blogginnlegg fra Norge, satser på at vi får det til J

Kairo

Etter nok et døgn på reisefot landet vi i Kairo kvart på seks om morgenen den 31. mai. For en gangs skyld hadde vi faktisk bestilt henting fra hostellet. Det var veldig deilig å slippe og stresse med det når vi var så slitne. Da vi kom fram til hostellet fikk vi beskjed om at vi ikke kunne sjekke inn før klokka ett. Vi hadde med andre ord ingen steder å sove. Vi bestemte oss for å hive oss rundt, å dra for å se pyramidene med en gang. Sjåføren som hadde hentet oss på flyplassen var ledig, så vi avtalte at han skulle kjøre oss. Vi fikk tid til å spise frokost og freshe oss opp litt, og før klokka åtte var vi allerede på vei til pyramidene. På hostellet anbefalte de å dra til to forskjellige områder med pyramider; Giza og Saqqara. Vi hørte på deres tips, og dro til Giza først. Der kjøpte vi en tur hvor vi fikk sett en stor pyramide, en liten pyramide, en sfinks og et tempel. Vi ble også tatt med opp på et høyt fjell hvor vi hadde kjempegod utsikt over alle pyramidene. Området var veldig stort, så vi flyttet oss rundt med hest. Helene er allergisk mot pelsdyr, men hun tenkte ikke på at dette kunne bli et problem. Der tok hun feil! Etter et par minutter begynte hun å nyse, nesa og øynene rant, halsen tettet seg igjen og hun fikk eksem i ansiktet og på ryggen. Kraftig reaksjon! Det endte derfor med at vi labbet rundt i varmen, mens en gutt leide hestene et stykke bak oss. 

Guiden vår snakket greit engelsk, og han fortalte oss en del om pyramidene. Han fortalte blant annet at alle pyramidene på området var mellom 5000 og 7000 år gamle. Totalt sett brukte man ca 30 år på å bygge en pyramide. De første ti årene ble brukt til å hogge ut steinen, de neste ti ble brukt på å frakte den til der pyramiden skulle stå, og de ti siste årene ble brukt på å bygge selve pyramiden. De tre store pyramidene var gravkamre til faraoer, de seks små var til konene og døtrene deres. Utsikten var helt fantastisk fra fjellet, og vi fikk tatt mange fine bilder. Etter det gikk vi bort til Keops-pyramiden. Med sine 165 meter er det den største av pyramidene. Vi fikk gå helt bort til pyramiden, og til og med klatre opp på den! Det vi reagerte på med de aller fleste pyramidene er at de var ganske sammenraste. I bunnen av hver pyramide lå det masse løse steiner, som hadde rast ned fra høyere oppe. Når man tenker på hvor gamle pyramidene i dette området er, er det kanskje ikke så rart? 

Som vi sa fikk vi også sett en liten pyramide. Der fikk vi lov til å gå ned i selve pyramiden. Det var egentlig ikke et veldig imponerende syn, det var bare et stort tomt rom med plass til en sarkofag. Inne på Giza området var det også en Sfinks og et tempel. Vi besøkte begge deler. Sfinksen hadde mistet nesa, men var fortsatt et veldig imponerende syn. Den var utrolig stor! Guiden vår fortalte at sfinksen har hodet til en mann for å vise til klokskap, håret til en kvinne var for skjønnhet og kroppen til en løve for mot og styrke.

Da vi følte oss fornøyde med Giza, dro vi videre til Saqqara. Der fikk vi se den aller eldste pyramiden. Den var veldig sammenrast, og lignet mer på en haug med grus enn en pyramide. Vi hadde blitt fortalt at vi skulle få lov til å gå ned i et gravkammer her, men det var stengt på grunn av oppussing. Kjedelig! 

Kjøreturen tilbake til hostellet var ca en halvtime lang. Da vi gikk ut av bilen var vi klissblaute, bokstavelig talt! Det er ekstremt varmt i Egypt på denne tida av året, og det er selvfølgelig ingen taxisjåfører som har aircondition. Vi gikk derfor innom hostellet og tok en dusj før vi dro til Det Egyptiske museet. Museet var kjempestort, og man må bruke flere timer hvis man vil se hele museet. Trøttheten slo oss som et slag i trynet idet vi kom inn på museet, så vi endte opp med å være der i bare halvannen time. Museet var fult av ting fra det gamle Egypt. Vi kunne se vaser, redskaper, kjøkkenutstyr, kunst, smykker, sarkofager, mumier og skulpturer. Alle gjenstandene var mellom 5000 og 7000 år gamle, og de var utrolig godt bevart! Museet var delt inn i flere forskjellige avdelinger etter hvilken tidsperiode gjenstandene var fra. Billetten inn til museet kostet rundt 60 kroner. Hvis vi ville se restene etter de kongelige mumiene måtte vi betale 100 kroner ekstra. Vi droppet det, og fikk derfor ikke sett mumien etter for eksempel Tut An Kamon, litt skuffende kanskje, men vi følte faktisk ikke at det var verdt pengene. 

På vei tilbake til hostellet gikk vi innom og spiste middag på et sted som sjåføren vår hadde anbefalt. Menyen var på engelsk, men likevel kunne vi ikke forstå hva noen av rettene var. Heldigvis var de som jobbet der veldig hyggelige, alle ville hjelpe oss. Vi bestilte til slutt en kylling- og en biffrett. Maten var kjempegod, og kostet oss under 15 kroner. Gøy å prøve! 

 Da vi kom tilbake til hostellet var vi kjempetrøtte og slitne. Vi hadde mest lyst til å legge oss med en gang, men vi ble enige om å vente til tidligst klokka syv. Vi bestilte bussbilletter til Sharm el-Sheik, satt litt på dataen og så på Grey’s anatomi før vi la oss i åttetida. Onsdag morgen våknet vi allerede i sekstida. Med unntak fra rommet vi bodde på i Tokyo, er dette det aller minste rommet vi noen gang har bodd på. Det var like bredt som to enkeltsenger, og ca en meter lengre enn sengene. Ganske trangt, varmt og dårlig luft! Alt i alt var hostellet ikke det beste vi har bodd på. Beliggenheten var veldig grei og det var billig, men det var stort sett det som var positivt. Badene var felles for begge kjønn, de var ofte skitne og man måtte til og med ta med eget toalettpapir. Det har vi aldri opplevd før! I tilegg var de som jobbet der lite hjelpsomme… 

 

Da vi kom til hostellet på morgenen spurte vi han i resepsjonen om vi måtte kle oss på en spesiell måte når vi var i Kairo. Egypt er et muslimsk land, og Kairo er den byen i landet som er strengest religiøst sett. Han svarte at vi kunne gå med akkurat hva vi ville, men at vi kanskje burde ta på oss noen andre sko hvis vi ville gå for å se pyramidene. Vi gikk derfor ut i Kairos gater i kjole og jumpsuit, ingen av delene var spesielt korte. Dette viste seg å være den største tabben vi har gjort på en stund! Nesten alle andre damer gikk i burka, noen gikk kun med sjal. Vi har aldri noen gang opplevd å få så mange blikk og kommentarer slengt etter oss som det vi gjorde den dagen i Kairo. Mennene var utrolig ekle, frekke og uhøflige da de snakket til oss, vi ble veldig provoserte. Det var også mange som ropte ”Shakira, Shakira” etter oss, fordi vi er lyse i håret. En annen ting som provoserte oss var alle mennene som gikk i dongeribukse og t-skjorte, og holdt rundt ei dame i burka. Det eneste man kunne se av damas kropp var øyene. Samtidlig som mannen gikk og holdt rundt henne stirret han på oss! Frekke! Da vi skulle ut og handle litt på kvelden og enda gikk kledd i kjole og jumpsuit, sa den nye resepsjonisten: ”dere kan ikke gå kledd sånn som det i Kairo. Kairo er veldig strengt muslimsk!” Bra at vi fikk det oppklart da oppholdet vårt i Kairo var ferdig… 

Etter frokost tok vi taxi til busstasjonen. Bussen til Sharm el-Sheik gikk klokka halv elleve, og skulle ta ca seks timer. Vi skal prøve å få blogget om oppholdet vårt i Sharm el-Sheik også før vi drar hjem til Norge. Tenk dere det; HJEM TIL NORGE! Nå er det ikke mange dager igjen……. Snakkes (OG SEES!!!) snart!

Vel framme i Egypt

Hei alle sammen!
Vi har nå kommet trygt fram til Egypt. I går hadde vi hele dagen i Kairo, nå reiser vi straks videre til Sharm el-Sheik. Skal blogge så snart vi får tid; men nå skal vi på ferie! I dag er det akkurat én uke til vi er hjemme, det er helt sykt. Det siste uka skal virkelig nytes fullt ut :-) Snakkes snart!

ZAMBIA DEL 4: back in Livingstone

Torsdag morgen våknet vi tidlig begge to. Ganske irriterende, i og med at vi begge var litt slitne fra safarien. Vi ble liggende å lese en stund, og etterpå koste vi oss med en episode med Grey’s anatomi, før vi spiste frokost. Resten av dagen gjorde vi stort sett ingenting. Det høres kanskje litt bortkastet ut å gjøre det, når man først er i Zambia, men av og til er det godt også! Vi lå litt ute i sola (brunfargen har blitt drastisk redusert den siste tida!!), leste, spiste og så på Grey’s anatomi. Deilig dag i grunnen :-)

På fredagen sov vi litt lenger. Også da spiste vi frokost, før vi la oss ut i hagen for å få litt sol på kroppen. Gud hvor rastløse vi har blitt; klarer nesten ikke å ligge i sola i én time før vi kjeder oss. Vi har jo som sagt hatt en god del problemer med bloggen de siste ukene, og derfor brukte vi en del tid på den også disse dagene. Etter lunsj tok vi en liten tur til byen. Vi handlet litt forskjellige småting, og unnet oss den beste sjokolademilkshaken vi noen gang har smakt! Hjemover fikk vi sitte på med onkel. Huset deres er ikke lange kjøreturen fra sentrum, og det er lett å få taxi ned til byen. Da betaler vi 3000 kwacha hver, noe som tilsvarer ca tre norske kroner. Som dere skjønner er den zambiske valutaen kwatcha veldig svak i forhold til den norske krona. Da onkel kom hit for første gang i 1981 var kwatchaen sterkere enn krona. Det er inflasjon som er grunnen til at kwatchaen har mistet sin verdi opp igjennom årene. I dag må du betale 10 000 kwatcha (10 kroner) for ei øl, og en shampoo koster rundt 25 000 kwatcha (25 kroner, dyrt!!). De aksepterer også dollar de aller fleste steder.

De fleste av dere der hjemme vet vel at Zambia er et svært fattig land. Vi var klare over dette før vi kom hit, men på mange måter var vi likevel ikke forberedte på hva vi ville møte i det hele tatt. Det første ”sjokket” kom da vi var med onkel ut i landsbyen hvor han skulle jobbe. Da fikk vi se husene som folk på landsbygda bor i. De fleste husene var ikke mer enn vegger av leire og jord, og et tak av strå. Kjøkkenene hadde nesten ikke vegger en gang, og ordentlige bad og toaletter er det ingen som har. Enkelheten de lever i overrasket oss begge. Her ute på landsbygda lever man jo av jordbruk. Inne i byene kan det hende at man jobber med å selge varer på et marked i stedet. Hverdagen deres er på mange måter forskjellig, men den består for de aller fleste av hardt arbeid fra de står opp til de legger seg.

Fredag kveld dro vi en tur til byen sammen med han som jobber som gartner hos onkel. Han tok oss med til en nattklubb hvor de akkurat da holdt foredrag om HIV/AIDS og oppfordret folk til å bruke kondom. De reklamerte for et merke som heter ”Maximum”, og mottoet deres var: ”get it – use it – love it”. De delte ut gratis kondomer til alle som ville ha. Det var også to svært muskuløse menn som poserte med belter og hatter laget kun av kondomer! Hvis dere trodde dette var imponerende, neida! Etterpå kom det nemlig ei dame som hadde en hel kjole laget av kondomer! Dere kan tro hun var populær J Men fra spøk til alvor; HIV/AIDS er et veldig stort problem i Zambia i dagens samfunn. I dag er ca 15 % av befolkningen smittet av viruset. Mange tusen mennesker er døde av AIDS, og dette fører også til at utallige barn er blitt foreldreløse. Når onkel og kollegaene hans er ute i landsbyene og jobber er et av emnene de snakker om HIV/AIDS. Noen ganger tilbyr de også testing, til de som vil det. Onkel fortalte at det da er ca 10 % som tester positivt, og det er jo en mye lavere del enn på landsbasis. Likevel er de ikke sikre på om disse tallene er helt reelle. Mange steder er det nemlig slik at de som frykter at de er smittet, ikke tør å teste seg, av frykt for å få det bekreftet. Det er synd, for mange kan i dag leve et tilnærmet normalt liv med HIV i Zambia.

Onkel har fri i helgene, og lørdag formiddag tok han oss, Målfrid og Anna med til et sted hvor vi hadde kjempefin utsikt over Zambezielva. På veien opp hentet vi Fiona, ei jente som har fått støtte av Response Network de siste årene. Hun har cerebral parese, og tidligere bodde hun i en landsby sammen med besteforeldrene. Nå har de fått ordnet det sånn at hun har flyttet inn til Lvingstone, og hun bor sammen med tanta. De har også fått bygget ut huset hennes, og lagt forholdene mer til rette for at hun skal ha et verdig liv. Kjøreturen var ikke så veldig lang, men veien var fryktelig dårlig. Da vi kom fram hadde vi en helt fantastisk utsikt. Det var ikke bare selve elva vi kunne se, men det var nesten som en ”canyon” (vi vet ikke helt hvordan vi skal oversette det til norsk, men vi kan kanskje bruke uttrykket ”Zambezikløfta”). Der nøt vi utsikten, og slappet av med noe kaldt å drikke. Da vi kom tilbake til huset spiste vi lunsj, og i halv sekstida gikk vi ut igjen. Onkel skulle på avskjedsfest for to som hadde arbeidet som frivillige i Response Network, og vi fikk lov til å være med. De to frivillige var norske, Ronny og Hilde. De hadde bodd i Zambia i elleve måneder, og hadde arbeidet med sportsklubbene som Response Network oppfordrer landsbyene til å starte. Det var veldig gøy for oss å få snakke med dem, og høre hvilke opplevelser de har hatt det siste året. Vi fikk også god mat og drikke, så det ble en veldig koselig kveld!

Anna, Fiona og Målfrid

Vi har nå bodd i to uker hos onkel og hans familie. Hushjelpa Musa har fullstendig skjemt oss bort! Hun har laget alle måltidene våre, vasket opp, vasket sengetøyet vårt, ryddet rommet vårt og vasket tøyet vårt. Vi har aldri dratt videre til et nytt land med så mye reint tøy i sekken! Da Helene så at hun kom inn med tøyet fra tørkestativet, gikk hun inn til Musa for å si at vi kunne brette sammen tøyet vårt selv, det trengte jo ikke hun å gjøre. Da sa hun: ”men jeg har jo ikke strøket tøyet deres enda”. Helene svarte at det ikke var nødvendig, vi har da aldri strøket tøyet vårt noen gang før. ”Men da blir det jo fryktelig krøllete”, svarte Musa, og begynte å stryke tøyet vårt. Litt senere fikk vi levert en stabel med nyvasket, og nystrøket tøy. Thank you so much Musa, you are amazing!! (Bare synd at tøyet kommer til å bli krøllete igjen med en gang vi pakker det i sekken…)

Pent strøket tøy, thank you Musa! :-)

Frokosten er servert!

Det er ikke bare Musa, hennes gode mat og ferdigstrøket tøy det skal bli trist å dra fra her i Zambia. For det første har vi bodd hos familien til Helene, og det har vært utrolig deilig. Vi har fått muligheten til å bli kjent med herlige Målfrid Misenga og Anna, og det er vi utrolig takknemlige for. Vi har også fått vært sammen med onkel Håkon, og det at han bor her og kjenner landet, har selvfølgelig vært en utrolig stor fordel for oss. For det andre har vi hatt så utrolige mange flotte og unike opplevelser her. Særlig det at vi kunne være med onkel ut i en landsby var en stor opplevelse for oss. Det er annerledes enn alt vi har gjort tidligere på turen, og det synes vi er bra! Alt dette har gjort at vi har blitt glad i Zambia. Vi har begge to lyst til å dra tilbake, og vi har selvfølgelig også lyst til å se mye mer av Afrika. I Afrika har vi så langt kun vært i Zambia, og i Zambia har vi kun vært i Livingstone. So much to see! 

Nå drar vi straks til flyplassen her i Livingstone. Derfra går flyet først til Johannesburg, og så videre til Kairo. Vi skal ha en natt i Kairo, slik at vi har tid til å se pyramidene og gå på museum. Onsdag morgen tar vi turen videre til Sharm el- Sheik. Der har vi allerede bestilt og betalt seks netter på al inclusive- hotell. Skal bli utrolig deilig! Planen er da bare å slappe av og virkelig nyte den siste uka på tur. Skal bli rart å komme hjem igjen…

Så til slutt: TUSEN TAKK ONKEL HÅKON! For at du åpnet huset for oss og fikk oss til å føle oss som hjemme. Takker også kjempemasse for at du gjorde dette til en fantastisk og minnerikt opphold. 

Anonym kommentar

Heihei. Med fare for å gjenta oss selv i det uendelig; vi vet at mange av dere har hatt problemer med å kommentere i det siste, og vi har også selv hatt en del problemer med selve bloggingen. Vi har nå funnet en funskjon som gjør at vi kan godta anonyme kommentarer, dere trenger ikke lenger en bruker. Vi vet ikke sikkert om det vil gå an å kommentere på denne måten heller, men dere kan vel prøve?? Satser på maaaange kommentarer nå!! :-) God natt.

Ting vi gleder oss til med å komme hjem :-)

-          Alltid kunne kaste dopapir i doen

-          Spise grovbrød

-          Alltid kunne dusje i varmt vann

-          Sove i sin egen seng

-          Sove med dyne, ikke laken

-          Gå med dongeribukser

-          Gå med reint tøy (det vil ikke bare si tøy som ikke er skittent, men tøy som ikke lukter sekk og ikke er krøllete)

-          Ha mer enn ti forskjellige antrekk å velge mellom

-          Ha klær i et skap, og ikke i en sekk

-          Spise norsk mat

-          Kunne spise hva man vil, når man vil. Og har man ikke det man vil ha, ja så kan man faktisk gå på butikken

-          Drikke ”Tine Ekstra Lett melk”

-          Kjøre bil

-          Sykle

-          Jobbe, tro det eller ei!

-          Slippe å sove med andre mennesker i rommet hver eneste natt

-          Slippe å vente i kø på badet

-          Vaske tøy når vi vil, ikke når vi må

-          Ha penger og dekning på mobilen

-          Ikke trenge å regne om fra en valuta til norske kroner

-          Slippe å skrive dagbok

-          Slippe å bruke adapter hver gang vi lader noe

-          Trene strukturert

-          Få normalt kosthold igjen

-          Drikke vann fra springen, som faktisk smaker godt!

-          Ikke være avhenging av at folk snakker engelsk for å kunne gjøre seg forstått

-          En stykk kald CB!

-          Internett i normal hastighet

-          En ikke-pensjonert pc

-          Sminke oss

-          Ikke tørke oss med mikrofiberhåndkle

-          Vasle badehåndkledet mer enn hver fjerde uke

-          Kikke til riktig side i refleks side når vi krysser veien

-          Ikke frykte for livet i trafikken

-          Slippe å bo i ei toalettveske

-          Slippe å få magesjau hver uke

-          Slippe at diare er et daglig samtaleemne

-          Slippe å ha to par sko

-          Oppdatere musikken vår

-          Lese de bøkene vi vil

-          Slippe å ha minst ti myggstikk til en hver tid

-          Kunne spise variert pålegg (det vi har spist på turen er syltetøy og sjokopålegg!)

-          Drikke hvitvin

-          Slippe å tenke på tidsforskjeller

-          Slippe å bli ropt til på gata av fremmede og eldre menn

-          Bade i badekar

-          Ikke trenge å spise alle måltidene ute og samtidig slippe å vente på maten

-          Kunne shoppe uten å tenke på at man ikke har plass i sekken

-          Og sist, men ikke minst; SLIPPE Å BLOGGE!!! Neida…

Som dere ser er lista over ting vi gleder oss til ganske lang! Det er sikkert mange flere ting vi gleder oss til, men som vi ikke kommer på akkurat for øyeblikket. De aller fleste tingene er ting alle dere der hjemme tar for gitt, men sånn er det ikke når man er på tur. Likevel er det ingen tvil om at en eventuell liste over ting vi gruer oss til med å komme hjem/kommer til å savne med å reise hadde vært mye, mye lengre! Blogger om siste del av oppholdet vårt her i Zambia i morgen....

Et lite tilbakeblikk fra russetida, håper dere alle husker hvor sjarmerende vi var på den tida!

ZAMBIA DEL 3: safari

Hei alle sammen :-) Som dere kanskje har skjønt har vi hatt en del problemer med bloggen i det siste. Vi har pvød å poste dette innlegget mange ganger før, og vi har brukt flerfoldige timer på å laste opp bilder. Veldig irriterende, men nå fikk vi det i hvert fall til! Håper dere får til å kommentere på dette innlegget, vet ikke hva som er grunnen til at det ikke har virket på de siste innleggene.....

Tirsdag morgen ble vi hentet klokka kvart over syv, klare for å dra på safari. Kjøreturen var bare ca en time, og fra der vi ble sluppet av måtte vi ta båten over til nabolandet Botswana. Der måtte vi innom kontoret og få visum (heldigvis gratis!), og så kjørte vi videre til der vi skulle møtes. Det var mange som hadde meldt seg på safari på samme dag som oss. Noen skulle bare være der i én dag, noen i to og noen i tre. Etter å ha fått oss en kopp te og en muffins (den beste muffinsen vi noen gang har smakt!) var det tid for første delen av safarien; båttur. Vi fordelte oss på to båter og tilbrakte over tre timer ute på elva. Da noen spurte hvilke dyr vi burde holde øynene åpne for, svarte guiden: ”all animals”. Det første dyret vi så var en liten krokodille. Den lå i vannflaten mellom to pinner, og var vanskelig å få øye på. Krokodillen var veldig liten, bare rundt én meter lang. Guiden sa at han trodde krokodillen var rundt tre år. Med tanke på at de kan bli hele 110 år var dette altså bare et barn. I voksen alder kan en slik krokodille bli mellom fem og seks meter. Guiden vår fortalte oss også en ting som sjokkerte alle; når en krokodille først tar et bytte, kan det gå opp til to år før den trenger å spise igjen! Dette var det ingen av oss som hadde trodd!

I løpet av de tre timene vi var ute på elva fikk vi også sett sjøøgler, elefanter, flodhester og forskjellige typer ørner. Guiden vår var virkelig flink til å få øye på dyrene. Særlig sjøøglene var vanskelige å se. De hadde samme farge som trær, og for det meste så vi dem oppe i trærne. Det vi synes var gøyest å se var flodhester og elefanter. Flodhestene var for det meste ute i vannet, og vi kunne for eksempel se dem når de åpnet gapet. Ikke rart at dette er farlige dyr! Både når det gjelder flodhester og elefanter ble vi litt overrasket over størrelsen deres. Vi hadde ikke trodd at flodhestene var så store, og vi hadde ikke trodd at elefantene var så små. Vi har i ettertid fått høre at elefantene er Zambia er blant de minste i verden… Vi var ganske nærme de aller fleste av dyrene, og fikk tatt mange gode bilder. Vi hadde kun én litt skremmende opplevelse, og det var da vi skulle se på en stor krokodille. Vi kjørte veldig nærme den med båten, og alle drev og tok bilder av dem. Plutselig ”hoppet” krokodillen opp, og svømte bort. Alle i båten skreik, og kastet seg tilbake i setene sine, hehe.

Da klokka nærmet seg halv et, dro vi tilbake til kontoret. Der fikk vi servert lunsjbuffet; kjempegodt! Tida hadde gått kjempefort ute på elva, men alle ar sultne, så det var godt å komme tilbake igjen. Etter lunsj fikk vi litt tid til å slappe av før vi dro videre. Vi fordelte oss da på tre jeeper, avhengig av hvor mange dager vi skulle være på safari. Vi kjørte i ca 20 minutter før vi kom til Chobe nasjonalpark. Denne nasjonalparken er hele 11500 km² stor. Alle dyrene som lever der, lever fritt og i naturlige omgivelser. De jakter på hverandre, og menneskene blander seg ikke for mye inn i livene deres. (Vi hørte for eksempel at hvis man skyter på dyrene der inne kan man bli straffet med opp til ti år i fengsel). Først kjørte vi rundt i jeepen i ca halvannen time. Rundt i hele nasjonalparken er det laget veier av sand, og guidene har kun lov til å kjøre på disse veiene. Hvis de kjører utenom veiene kan de miste muligheten til å jobbe som guider. På disse første timene fikk vi sett både vannbøfler, elefanter, impalaer, gribber, kuduer, villsvin, sjiraffer og mange flotte fugler på nært hold. Vannbøflene overrasket oss også litt med størrelsen, de er ekstremt store! De er også de mest aggressive dyrene de har i Chobe, og vi kjørte aldri for nærme dem. Det dyret vi så mest av var uten tvil elefant. Vi kom over små flokker over alt hvor vi kjørte, og guiden vår fortalte at det er ca 150 000 elefanter bare i denne ene nasjonalparken.

Etter halvannen time hadde vi en liten pause, og så byttet vi bil. Vi fortsatt å kjøre rundt, nesten litt på måfå… Utover kvelden var vi så heldige at vi fikk sett, ikke én, men to leoparder! Som oftest får man ikke sett verken løve eller leopard på safari i disse områdene, så vi var veldig fornøyde. Vi er begge enige om at det uten tvil er det vakreste dyret vi noen gang har sett. De er så grasiøse og velskapte. Ikke bare fikk vi se leopardene på ganske grei avstand, vi fikk også se dem når de hoppet opp i et tre. Der ble de sittende og slappe av, og vi fikk all den tid vi ville til å beundre dem. Det gikk med ganske mye tid til å kjøre rundt å leite etter disse sjeldne dyrene, og innen vi kom til leirplassen var det allerede blitt mørkt. Vi fikk da også med oss den vakreste solnedgangen vi noen gang har sett. Sola gikk ned over elva som går mellom Zambia, Botswana og Namibia, og både himmelen og elva ble farget rosa.

Da vi kom til campingplassen var allerede teltene slått opp for oss. Vi hadde imidlertid et lite problem; vi var tolv personer uten telt, og kun åtte sengeplasser var ledige. Vi fikk ikke med oss hvordan de fikk ordnet det, men til slutt hadde i hvert fall alle et sted å sove. Teltene var rene luksusen i forhold til det vi er vandt til. Taket var så høyt at vi kunne stå fult oppreiste, vi hadde god plass og ordentlige madrasser med dyne og pute. Middag var klar ikke lenge etter at vi hadde gjort klar teltene. Vi fikk da servert pasta, poteter og biffgryte. Til drikke fikk vi til og med servert vin. Vi gikk og la oss relativt tidlig, neste dag skulle vi stå opp allerede klokka seks.

Onsdag morgen sto vi opp allerede før sola hadde stått opp. Vi sov begge relativt godt, begynner å bli vandt til telttilværelsen. Vi fikk varmt vann til å vaske oss i, og så var det tid for frokost. Allerede rundt klokka halv syv satt vi klare i jeepene. Grunnen til at vi måtte stå opp så tidlig var at det er mye større sjanse for å se løver om morgenen, og dette ville guiden vår selvfølgelig gjerne at vi skulle få se. I Botswana (og i Zambia) varierer temperaturen veldig mye mellom morgen, midt på dagen og kvelden. På dagen er det som regel nesten 30 grader. Det er ikke for varmt, men egentlig ganske deilig temperatur. På morgenen og kvelden derimot er det ganske kjølig. Da vi dro ut denne morgenen gikk vi med bukse, singlett og to gensere. I tilegg fikk vi utdelt tepper. Vi kjørte rundt kanskje en times tid før guiden vår fikk beskjed av en kollega over walkietalkien at de hadde fått øye på to løvinner. Vi kjørte dit med en gang, og heldigvis lå de fortsatt på samme sted. De var litt langt unna, og i og med at det ikke er lov til å kjøre utenfor veiene hadde vi litt dårlig sikt. Noen bryr seg imidlertid ikke om slike regler. En privatbil kjørte rundt utenfor veiene, og var bare et par meter fra løvene. Guiden var ble kjempesur, og etter at han hadde tutet på de en god stund tok de endelig hintet og kjørte bort.

I løpet av morgenen var vi så heldige å få se løver enda en gang. Denne gangen var de tre stykker, og de var litt nærmere. Vi fikk dessverre ikke tatt noen gode bilder av de… I titida dro vi tilbake til leiren for å spise lunsj. Etter maten fikk vi god tid til å slappe av; litt for god tid spør du oss! Vi fikk i hvert fall tid til en blund, før vi begynte på kjøreturen tilbake. På tilbakeveien fikk vi selve premien på safararien. Plutselig bråstoppet guiden jeepen, rygget litt tilbake og stoppet opp. Og der, ca tre meter fra jeepen, lå en leopard og slappet av inne i buskene. Vi fikk god tid til å beundre den og ta bilder. For et vakkert dyr! Etter en liten stund reiste den seg, og gikk over på andre sida av veien. Vi var så utrolige glade for at vi fikk se den igjen! Etter dette kjørte vi tilbake til grensestasjonen, krysset elva over til Zambia og tok buss tilbake til huset. Safarien var virkelig en suksess, og en gøy opplevelse å ha med seg i bagasjen videre.....