Back in Auckland

Bussen vår fra Rotorua til Auckland gikk klokka tre på ettermiddagen, og vi var tilbake i Auckland igjen rundt syv. Vi hadde som sagt booket oss inn på et nytt hostel, og dette var mye større enn det forrige. Mener å ha lest at det er 500 sengeplasser her, sick. Hvis du går ned hovedgata her i Auckland vil du se minst fire store hosteller. Alle hostellene har satt opp skilt om at de er fullbooket, det er med andre ord en veldig populær by for backpackere. Vi ser også folk med store sekker overalt i gatene. De fleste som bor på hostellene er noen år eldre enn oss, men her i New Zealand har vi også sett mange som virker yngre, og en del pensjonister. Noe vi har opplevd som svært vanlig her er at mange jobber på hosteller for å få gratis overnatting. De vasker og rydder rom og kjøkken, tømmer søppel, står i resepsjonen og lignende. Det gjør at mange steder har gjenger hvor alle kjenner hverandre, fordi det er folk som bor der over lengre tid, men mange er flinke til å inkludere. Det hostellet vi bor på nå er jo veldig stort, og det gjør det faktisk vanskeligere å bli kjent med folk. Det positive er at de er svært flinke til å stelle i stand ulike aktiviteter her. De har en egen bar som hører til hostellet, og her serveres det flere dager i uka gratis pizza. De arrangerer også ulike quizer og konkurranser nede i baren. Kjøkkenet her er kjempestort, og det er folk der stort sett hele døgnet. Vi er blitt veldig positivt overrasket over gutters matlagingsevner etter å ha tilbrakt litt tid på hosteller med kjøkken. De er både kreative og sunne, og overgår våres matretter lett. Mens vi er fornøyde med å ha laget nachos står guttene på rad og rekke og kutter forskjellige grønnsaker, koker pasta og lager retter vi aldri har sett før. Imponerende!

Torsdagskvelden spiste vi middag på den samme kinesiske restauranten som forrige gang vi var her. Vi hadde egentlig tenkt å lage enchiladas, men vi fant ut at de ikke har stekeovn her på hostellet. Skuffende! Etter middag tok vi turen innom baren som hører til hostellet. Alle som går ut på New Zealand må ha med seg pass som legitimasjon. Dette turte ikke vi å ta sjansen på, i og med at vi nærmet oss avreise til Australia. Triumfen var derfor stor da vi kom inn med førerkort som legitimasjon J  Stemningen var god, og kveldens høydepunkt var da hostellets seksi år gamle mannlige vaskehjelp svingte seg på strippestanga.

Fredagens første oppdrag var å skaffe oss mobil. Elektronikk er veldig billig her på New Zealand, og det er ikke tillatt å selge mobiler med bindingstid. Mobilen vi kjøper her kan vi derfor bruke i alle land, så lenge vi kjøper nye simkort. Hilde kjøpte en mobil til 206 kroner, mens Helene slo på stortromma og kjøpte en til hele 412 kroner. Vi løp tilbake til hostellet og satt mobilene til lading med en gang, spennende å ha mobil for første gang på over fire uker. Deretter tok vi turen til Antarctic Encounter Underwater World. Alt lå under bakkenivå, og fikk vi se mange fisker vi aldri hadde sett før. Det gøyeste var da vi kunne stå på et bånd som beveget seg, og vi hadde haier og rokker både over oss og på begge sider.

Da haibussen hadde fraktet oss tilbake til hostellet var det tid for det kjedelige med å være backpacker; vaske tøy og pakke. Vi vasker ikke tøy alt for ofte, og denne gangen var haugen rekordstor. Vi måtte bruke tørketrommelen to ganger før det ble tørt, ikke et godt tegn. Det er mye det samme tøyet som går igjen hver gang vi vasker. Hettegenseren har blitt vasket hver gang, og nå har det kommet til det punktet hvor den ikke lenger blir rein. Også en del av det andre tøyet går under betegnelsen ”permanent skittent” (særlig det tøyet Hilde spiser med). Jaja, så lenge det ikke lukter vondt skader det vel ikke å bruke det??

Pakkingen gikk kjapt nok, og vi hadde tid til en episode med Glee. Vi er nå ferdige med alle episodene vi har med Gossip Girl (tre hele sesonger, og nesten hele sesong fire), og har slått i hjel 54 timer med dette. Vi er litt desperate etter resten av sesong fire, men prøver å fortrenge det med å fordype oss i Glee. (Ps: vi ser altså det meste av seriene på fly og buss!). Middagen ble nachos (ja, igjen!). For å være litt økonomiske hadde vi kjøpt en kilo kjøttdeig som vi delte opp i flere små porsjoner. Kjøttdeigen var nå blitt noen dager gammel, og luktet ikke direkte godt.” Jaja, det verste som kan skje er jo at det smaker vondt eller at vi blir dårlige, null stress!” tenkte vi. (Ps: det smakte godt!)

Vi har ikke fått sett omfanget av jordskjelvet i Christchurch, i og med at vi ikke har vært nede på Sørøya. Likevel har vi fått et visst inntrykk av det, og hvor mye resten av befolkningen bryr seg. Mange ganger i løpet av oppholdet vårt her har vi sett flagg på halv stang, og de aller fleste butikker, restauranter og hosteller har bøsser hvor man kan donere penger. Vi reiser i natt fra et land som er hardt rammet av jordskjelv, til et annet land som er rammet av syklon; Australia. Vårt første stopp på reisen er Cairns, og det siste vi har hørt er at det er oversvømmelse der nå. Svenskene vi møtte her i Auckland første gang sa at Greyhoundbussene (de vi skal reise med ned langs østkysten av Australia) fortsatte å gå under hele syklonen, så vi tviler på at det blir noe problem. I og med at vi har vært på reisefot mens syklonen har pågått er vi ikke helt oppdatert på hvor store skader den har gjort, men vi håper vi kan få til alle utfluktene vi har planlagt underveis.

I dag har vi bare slappet av på hostellet og ruslet litt rundt i byen, vi måtte sjekke ut av rommet vårt klokka ti på morgenen. Er storfornøyde med oppholdet vårt her på New Zealand, og vi har virkelig lagt vår elsk på Auckland. Det er en kjempefin by, og kiwiene er kjempehyggelige og imøtekommende, nesten like søte som innbyggerne i Japan. Vi har begge to vurdert å sjekke ut muligheten for utveksling hit. Flyet vårt til Cairns går 07.10, så vi tar snart turen til flyplassen. Det er med litt tungt hjerte at vi forlater New Zealand, men vi har allerede begynt å se fram til Australia. Allerede første dagen håper vi å kunne møte Maren og Guro, Hildes kusine og hennes venninne. Vi var sammen med dem ei uke i Phuket, og gleder oss masse til å tilbringe noen dager med dem i Australia også. We’ll keep you posted! Snakkes J

Jubilant

GRATULERER MASSE MED DAGEN FARMOR LIV!
Tenk at du er 70 aar i dag, det skulle man ikke tro. Ha en kjempefin dag, synes det er dumt at ikke vi er hjemme og kan gratulere deg. Vi tenker paa deg. Klem fra Hilde og Helene :)

(Ps: vi er tilbake i Auckland igjen naa. Oppdaterer bloggen i morgen :) )

Rotorua

Tirsdag morgen klokka 08.00 satte vi oss på bussen til Rotorua. Bussturen var fire timer lang, og ble fordrevet med noen dramatiske episoder med Gossip Girl. Vi tok turen rett opp til hostellet, et hostel med mye bedre standard enn det vi er vant til! Madrassen er den tykkeste vi har sett på ukevis, vi har eget bad for dormet vårt (dvs vi deler ikke med alle jentene som bor på hostellet), kjøkkenet er rent og velutstyrt (bortsett fra at det ikke finnes en eneste kniv her. Godt vi har med oss vår egen). Badet er til og med så rent at vi for første gang har dusjet uten sko. Vi bor på dorm med seks andre jenter, men dette er vi nå blitt så vant til at vi bryr oss ikke om hvo mange som sover på rommet. Det eneste som er litt plagsomt er at folk legger seg og står opp til forskjellige tider, og ikke alle er like flinke til å ta hensyn.

Tirsdagen hadde vi booket fallskjermhopp, og skulle bli hentet kvart over ett. Til vår store skuffelse var været for dårlig, og hoppet måtte avlyses. Vi tok derfor turen til Te Puia. Det er et kulturelt sentrum for maoriene, og vi kjøpte billett slik at vi også kunne gå på forestilling. Forestillingen var kjempebra, maoriene imponerte med sang og dans. Te Puia er en ganske stor park, og vi kunne også se på geysirer, varme kilde og gjørmebad. Helene hadde aldri sett noe av dette før, og det var ganske spennende. Kvelden tilbrakte vi på hostellet, og slo på stortromma med hjemmelaget nachos. Beste maten vi har hatt lenge! Matvarer er ganske dyrt her på New Zealand, bare litt billigere enn i Norge. Generelt sett er det meste dyrt her, og særlig for oss som vil hoppe i fallskjerm og gjøre en del utflukter er det et pengesluk. Vi har til nå på turen alltid gått i overskudd på budsjettet (selv etter at vi måtte ut med 3000 hver i flybillett), men nå går vi faktisk i minus for første gang. Jaja…..

Onsdag morgen sto vi opp klokka ni for å ringe de som arrangerer fallskjermhoppet. Og gjett hva? VÆRET VAR BRA NOK!!! Vi ble hentet kvart over elleve på hostellet, og kjørte til litt utenfor byen. Der fikk vi se en film om hva som skulle skje, og vi ble utstyrt med drakter, lue og briller. Vi ble begge ganske nervøse. Helt fra vi bestilte hoppet i Auckland og fram til vi sto der i drakta hadde vi nesten ikke tenkt på det eller snakket om det. Begge fikk litt angst, men vi kom oss opp i flyet og opp på 12000 fots høyde. Hilde hoppet først, og vi skreik begge to allerede da de åpnet flydøra. Det var overskyet, og da vi hoppet ut så vi derfor bare hvitt på alle kanter. Det var vanskelig å skjønne hva som var opp og ned, og særlig Helene ble veldig kvalm. Hun skrek helt fra døra på flyet ble åpnet og til hun satt på bakken igjen, bare avbrutt av pauser da hun måtte lukke munnen for å unngå å spy. Det var faktisk ganske kvalmende! Hilde derimot bare lo og lo, rimelig fornøyd. Så fort vi kom nedenfor skyene var utsikten over byen nydelig. Utrolig adrenalinkick, og en syk opplevelse! Hilde er sikker på at hun vil gjøre det igjen, Helene tviler i grunnen ganske sterkt….

Da vi kom tilbake til hostellet måtte vi rett og slett ta en powernap. Vi har vært trøtte nesten hele oppholdt vårt på New Zealand, og det kan jo ha noe å gjøre med at det faktisk er fire timer forskjell fra Japan. Hele resten av dagen regnet det, og vi var så vidt utenfor hostellet. Vi er blitt så utrolig bortskjemte, får helt sjokk over at det faktisk kan regne! Også i går ble det hjemmelaget middag, pasta og kjøttsaus. Det er faktisk veldig deilig å ha muligheten til å lage mat selv igjen. Vi har gått fra å spise både frokost, lunsj og middag på restaurant, til å lage alle måltidene på hostellet. Flinke! I dag sjekket vi ut fra hostellet, og gikk en tur i en offentlig park rett i nærheten. Også her var det geysirer, gjørmehull og varmekilder, men ikke like imponerende som i Te Puia. Nå skal vi straks ta bussen tilbake til Auckland igjen. Vi må bo på et annet hostel enn forrige gang, de hadde ingenting ledig. Kjedelig, men vi er bare glade for at vi har enda noen dager igjen i Auckland.

Auckland

Vi ankom Auckland tidlig på morgenen på lørdag. Hostel hadde vi allerede booket, og vi var framme der rundt klokka elleve. Vi var ganske sliten, så vi tok noen timer på øyet før vi beveget oss ut i byen. The cosy kiwi, som hostellet vårt heter ligger midt i sentrum av Auckland, og det er en kjempefin by! Her trenger vi ikke å ta subwayen mellom de ulike bydelene, og det er faktisk veldig deilig. Vi savner begge kinesisk mat, og fant en kinesisk restaurant med kjempegod mat. Vi hører rykter om det er mange av dere der hjemme som savner å høre historier om at vi drikker og fester, så da blir dere vel glade for å høre at vi tok turen ut på lørdag sammen med gjengen fra hostellet. Fant en kjempefin bar og koste oss masse.

På søndag sov vi ut litt, og i totida tok vi bussen til Ponsonby. Vi har fått en del tips om hva vi burde gjøre i og rundt Auckland, og Ponsonby var virkelig verdt et besøk. Det var masse små restauranter, caféer og butikker der, og vi så mange vakre kirker og bygninger. Vi er begge enige om at Auckland er en kjempefin by, og det er trist at vi ikke skal være her lenger. Mye minner oss veldig om Norge, og vi føler oss hjemme her. Menneskene er også veldig hyggelige og imøtekommende.

Vi hadde bare booket to netter på ”The cozy kiwi” på forhånd, men vi ville gjerne sove her i natt også. Dama i resepsjonen kunne ikke love oss at hun fikk noe ledig, så vi startet dagen med å pakke sekken. Vi fikk lov til å ha sekken liggende i fellesstua, og så skulle hun holde av et rom til oss hvis hun hadde mulighet. Sammen med to svenske gutter fra hostellet tok vi turen til Rangitoto. Det er en vulkanøy som ligger ca 25 minutter med ferje fra Auckland. Vi gikk opp til toppen av øya, og derfra hadde vi kjempefin utsikt over byen. Turen opp tok nesten knekken på oss, det har ikke akkurat blitt for mye mosjon de siste to månedene. På veien ned igjen kikket vi på lavagrotter. Da vi kom tilbake til hostellet fikk vi gladmeldingen om at vi kunne flytte inn igjen på dormet vårt; de som hadde reservert det hadde ikke møtt opp. Her på hostellet er det stort kjøkken som vi kan benytte oss av, og vi har begge gledet oss til å kunne lage mat selv igjen. I dag står fisk og poteter på menyen; nam. Poteter er faktisk det vi savner aller mest.

I morgen tidlig tar vi bussen ned til Rotorua. Det ligger ca tre timer med buss fra Auckland, og vi blir der i to netter. Rotorua er kjent for varme kilder, geysirer, spa og gjørmebad, men mest av alt er det en by som er berømt for den fortsatt gjeldene maorikulturen. Kan bli en spennende opplevelse!

Og TUSEN TAKK til alle dere som kommenterte for første gang på bloggen (eller har kommentert tidligere:) ) Det var så mye gøyere å sjekke bloggen når vi plutselig hadde åtte kommentarer (ny rekord!!). Fortsett sånn, så fortsetter vi å blogge også. Snakkes! :-)

Oppskrift

Her har dere en liten oppskrift fra Mamma Kriglen på hvordan dere kan lage en bruker, slik at dere også kan kommentere på bloggen. Hvis ikke dere skjerper dere litt snart så gidder vi ikke å blogge mer, vi gjør det faktisk for deres skyld, ikke vår egen! Ikke så veldig gøy å blogge når det er max to kommentarer på hvert innlegg (varierer da mellom kommentarer fra Mamma Kringlen, Farmor Liv, Tante Astrid og Sigrid kusine; dere er i hvert fall flinke :) )

"Skriv kommentaren, trykk på kontoer, jeg valgte google, trykker så videre og gjør det som kommer opp for å logge inn på google kontoen. I grunnen lett, men vanskelig å forklare, men hvis ikke ungdommen men Astrid, meg og farmor Liv får det til er det noe galt med ungdommen."

Så nå er det bare å kommentere folkens! :-)

Fantastiske Tokyo

Vi har hatt noen kjempefine dager her i Tokyo. Det er så mye å gjøre her, og så mye å se, så vi har vært relativt opptatte. På tirsdag dro vi til Metropolitan Government Building. Der var vi oppe i 45. etasje, og hadde utsikt over hele byen. Det var kjempefint, og byen er så stor at den virker helt endeløs. Deretter dro vi til Harajuku distriktet. Noen australske gutter på hostellet vårt hadde vært der på mandag, og sa at vi absolutt burde dra dit. Det er et distrikt hvor mange punkere holder til, og butikkene er i samme stil. Mens vi satt på Starbucks og hadde oss noe varmt å drikke kom ei japansk jente bort til oss. Hun snakket veldig godt engelsk, og lurte på hvor vi kom fra. Da vi sa at vi kom fra Norge fortalte hun at hun hadde vært i Oslo før, og at hun kanskje skulle studere i Skandinavia. Hun lurte på om vi ville være med henne ut å spise, men vi turte ikke å si ja. I Beijing ble vi nemlig advart mot unge mennesker som snakket godt engelsk og ville ta oss med på forskjellige ting. I de aller fleste tilfeller lurer de deg, og du blir sittende igjen med en kjempestor regning. Vi visste ikke om dette er vanlig i Tokyo også, men etter å ha betalt 3000 kr for flybilletten hit tok vi ikke sjansen på å bli enda fattigere…

 Onsdagen hadde vi bestemt oss for å dra på fiskemarked. Vi fikk det anbefalt av noen gutter vi møtte i Beijing, det skulle visst være en opplevelse. Vi sto opp 04.15, tok toget og var framme rundt 06.00. Den eneste lille detaljen vi ikke hadde fått med oss var at hver 4. onsdag stenger fiskemarkedet, da har de ”special holiday”. Bittert! Vi dro tilbake til hostellet og fikk noen timer på øyet før vi dro til Akihabara distriktet. Her kan du finne nesten hva som helst av elektriske artikler, og utvalget er helt sykt. Det eneste det virker som om de ikke har noen steder i hele Tokyo er visst en Sony Ericsson lader ( Hildes mobil er på kjøret, den vil ikke lade. Så nå er det ingen av oss som har mobil). Vi synes ikke det var så veldig spennende, så vi tok toget til Akabane. Har er det masse rimelige barer og restauranter. Når det kommer til mat blir vi bare mer og mer vågale, og denne gangen bestilte vi mat fra en automat uten mulighet til å lese menyen på engelsk først. Vi aner ikke hva vi spiste, men det var kjempegodt!

Vi følte at vi ikke kunne dra fra Tokyo uten å ha sett fiskemarkedet, så også i dag sto vi opp 04.15. Vi er begge enige om at det var verdt det, det var skikkelig gøy å se! Tror aldri vi har sett så store mengder og så masse forskjellig fisk på et sted. Trafikken var helt syk der nede, det må være vanvittige mengder fisk som omsettes hver dag. Vi hadde bestemt oss for å prøve sushien der, men da vi så køen var det ikke lenger så veldig aktuelt. Kanskje det blir sushi til middag i dag??

Til nå er Japan det landet vi har besøkt hvor menneskene er mest hyggelige og søte. De snakker stort sett veldig dårlig engelsk, men er mer enn villige til å hjelpe uansett! Hvis vi spør om hvor noe er, så følger de oss alltid dit, og forsikrer seg om at vi har kommet til riktig sted. Hvis vi spør om noe som de ikke kan svare på, så tar de fram mobilen og ringer til noen som vet det. Vi spurte to damer om de kunne forklare oss veien til fiskemarkedet, og de holdt på i ca ti minutter for å finne ut av det. De søkte opp togtidene på nettet og ringte flere forskjellige for å finne de riktige toglinjene vi måtte ta. Da de skulle gå var de så glade og ønsket oss et kjempefint opphold i Tokyo. De er så søte! Tokyo er også en veldig velutviklet by på alle måter. Vi er helt fascinert av kollektivtilbudet, dette er noe annet enn Kristiansand! Alt er også veldig organisert, her er det slik at de som vil stå stille i rulletrappa må stå på venstre side, og så kan de som vil gå gjøre det på høyre side. Enklet, men genialt! Som dere ser på bildet under er japanesere også veldig glade i spillehallene sine. Bare i det lille, øde området vi bor er det fire spillehaller, og alle businissmennene er der og spiller i lunsjen.

I morgen tar vi toget herfra klokka 13.00, og vender nesa mot New Zealand. Flyturen er på rundt 12 timer, så vi lander i Auckland rundt halv ti på morgenen. Gleder oss veldig!

Og til Silje Skivik; håper du leser bloggen i dag! GRATULERER SÅ MYE MED 20-ÅRS DAGEN :-)

We're in Tokyo!!!

Den siste dagen i Beijing dro vi til gamlebyen. Det var kjempefint der, med alle de smale gatene og små husene. På kvelden spiste vi middag inne på hostellet som vanlig, og begge synes det var dumt at det var den siste kvelden. Kunne gjerne blitt lenger, særlig siden hostellet var så bra! Vi hadde bestilt taxi til klokka 05.00, fllyet vårt skulle gå 07.50. Hvorvidt alarmen overhodet gikk av, eller om vi slo den av og sovnet igjen er det ingen av oss som vet. Det eneste vi vet er at vi mistet flyet, og måtte betale 3000 kroner for nye flybilletter til Tokyo. Vi kom fram natt til mandag, og fant greit fram til hostellt. Skulle egentlig bo på et dorm sammen med åtte andre jenter, men fikk lov til å få et eget rom for samme pris. Var ganske fornøyde med dette, helt til vi så rommet vårt. Det er mindre enn et kott!! Det er to senger i høyden,og ikke plass til at begge to kan stå på gulvet samtidig. Og dette betaler vi 100 kroner hver for, prisene i Tokyo er helt syke.

Heldigvis er Tokyo en kjempespennende by å være i. På mandagen tok vi toget (like geinalt system her som i Beijing) til Shibuya. Det er den mest moderne delen av Tokyo, og det er et kjempestort kryss der, hvor alle gangfeltene får grønt lys samtidig. Vi gikk å kikket i de utallige gatene og butikkene, og så satt vi oss opp i andre etasje på Starbucks. Der har du utsikt over krysset, og det er utrolig facinerende å se på! Det er helt sykt hvor mange mennesker som samler seg ved alle gangfeltene hver eneste gang det er rødt lys, og hele krysset er dekket av mennesker når det er grønt lys. Ble sittende i over en time...

Nå skal vi straks ut, mange ting på lista over ting vi vil se og gjøre i dag. Snakkes!