KINA I BILDER

Den kinesiske mur ++

På onsdag meldte vi oss på en tur som hostellet arrangerer til Den kinesiske mur. Vi møtte opp i resepsjonen halv åtte på morgenen, og frokost var inkludert i prisen. Vi betalte 260 yuan for turen. Dette er egentlig veldig dyrt, men vi tenkte at det ville være mye greiere å komme seg dit sammen med en gruppe enn alene. Det er også slik at man må velge hvilken del av muren man vil dra til. Den delen som skal være finest og med minst turister er veldig vanskelig å komme seg til alene, og det var dit vi ville dra. I tilegg var frokost og lunsj inkludert, og vi hadde en engelsktalende guide. Bussturen fra hostellet var faktisk på hele 1,5 timer, men vi hadde heldigvis en egen minibuss. Da vi kom til muren var klokka blitt ti, og vi fikk tre timer til å gå alene på muren. Vi tenkte at det ville være veldig lang tid, men det var det ikke i det hele tatt! Vi var også veldig redde for kulda, men sola skinte hele dagen, og vi ble varme av å bevege oss så mye.

 

Vi kunne velge om vi ville gå trapper opp til selve muren, eller om vi ville ta en stolheis. Sportye som vi er tok vi stolheisen J  Det var helt opp til oss selv hvilken vei vi ville gå på muren, og hvor lenge vi ville gå. Vi slo oss sammen med Megan, ei 20 år gammel canadisk jente som bor på samme dorm som oss. Vi valgt å gå den veien hvor guiden vår sa at utsikten ville være best. Vi begynte å gå med friskt mot, men det tok ikke så veldig lang tid før vi var relativt slitne. Formen er ikke hva den en gang var, og trappetrinnene i Kina er helt annerledes i Norge. De er for små til å gå et og et trinn av ganga, men for store og bratte til å gå to og to av ganga. Veldig slitsomt! Til slutt ble vi enige om at vi bare ville komme oss til tårn nr 14 (av 23). Der kunne vi gå opp på toppen av tårnet og få litt god utsikt. Utsikten var faktisk overveldende, men det var mye tåke (eller forurensing?), og det gjorde at vi ikke kunne se så langt ned. I ettertid har Megan fortalt at forurensningen er veldig høy i Beijing akkurat nå. I Sverige sier man at forurensing er et problem hvis den ligger rundt nivå 20 (skalaen går fra 0 til 500). I Beijing stenges universitetene når nivået når 200, og nå ligger det på rundt 300. Det er faktisk helt sykt! Og vi som lo av folk som gikk med munnbind….

Da vi hadde gått tilbake langs muren kunne vi velge om vi ville gå trappene ned, ta stolheisen ned igjen eller kjøre en slags bobbane. Alle tre valgte bobbanen, og det var kjempegøy! Tok ca fem minutter å komme helt ned til bunnen. Lunsjen inntok vi på en kjempekald restaurant, men maten var veldig god. Vi satt ti stykker rundt hvert bord, og i midten av bordet var det en plate man kunne snurre rundt på. Vi fikk ti ulike retter og en kjempestor bolle med ris. Spennende!

Vi var tilbake på hostellet rundt klokka halv fire, og slappet bare av på ettermiddagen. Etter middag ble vi med to på rommet vårt, Megan og Scott, for å se på at man skulle slippe masse lanterner. Det var den siste dagen i det kinesiske nyttåret, og siste dagen man hadde lov til å skyte opp fyrverkeri. Fyrverkeriet var helt sykt, og virker ikke trygt i det hele tatt. Lanternene fikk vi imidlertid ikke sett noe til; det var så kaldt at vi bare måtte gå tilbake til hostellet. Der prøvde vi vår første kinesiske øl, og den var faktisk ikke så verst den heller!

Da lørdagen kom følte vi oss litt ferdige med å se på ulike bygninger, og tok turen til Beijing Zoo. Vi hadde begge veldig lyst til å se kjempepandaen, og det fikk vi gjort. De var så søte! J Ruslet rundt en liten stund, og spiste noe av den beste kinesiske maten vi har smakt så langt på en kinesisk restaurant inne i dyreparken. Vi prøver begge to så godt vi kan å spise med pinner, men det er faktisk ganske vanskelig! Helene sliter mest, og må ta pauser jevnlig fordi hun blir så sliten i fingrene. Vi kjøpte faktisk to sett hver med spisepinner, så nå er vi nødt til å lære det.

Ettermiddagen og kvelden tilbrakte vi som vanlig på hostellet. To av dem vi bor på samme dorm som, Megan og Scott, er så utrolig hyggelig og vennlige mennesker. Vi tilbringer mye tid sammen med dem, enten bare oppe på rommet eller nede i fellesstua. I går satt vi oppe til halv to og spilte kort og pratet, kjempekoselig!

Beijing - Sommerpalasset

Klokka elleve ble vi hentet av taxi på hotellet vårt i Bangkok. Det var trist å si ha det til farmor, men vi så begge to veldig fram til å komme til et nytt land og oppleve noe nytt. Flyet skulle gå fra Bangkok rundt klokka to, og da vi ankom rundt halv tolv var vi de aller siste som kom. Vi ble irriterte over at vi måtte stå så lenge i kø, men da det først ble vår tur ble vi oppgradert til business, og da var vi ganske så fornøyde! Vi hadde kjempestore og deilige seter, og maten vi fikk var helt syk til å være flymat. Bare synd at det var for tidlig på morgenen for oss til å spise biff og ris….

Vi landet i Shanghai rundt halv åtte på morgenen, og flyet vårt til Beijing skulle ikke gå videre før klokka ti på kvelden. Vi bestemte oss for bare å holde oss på flyplassen. Vi sov litt på tur, og tiden gikk egentlig veldig fort. Da vi landet i Beijing kom det første kuldesjokket. Det var snø på bakken, og flypersonellet opplyste om at det var minus fem grader. Iskaldt for oss som kommer rett fra 30 grader i Thailand! Da vi kom ut av flyplassen og skulle finne en taxi var det ingen taxisjåfører som ville kjøre oss. De bare ristet på hodet da vi viste de hotellreservasjonen vår. Vi tror det er fordi de er så dårlige i engelsk at de ikke klarer å kommunisere med oss, men vi er jo ikke helt sikre, hehe. Til slutt fant vi en som gikk med på å kjøre oss, og vi kom fram i god behold. Da vi så hostellet utenfra ble vi litt skremte, men en kollega av Helene hadde jo anbefalt det, så det burde jo være bra. Det var det også! Vi ble så positivt overrasket da vi kom inn. Det var kjempegodt og varmt der inne, og for første gang på turen kom vi til et sted med fellesstue. Her er det biliardbord, sofaer og en koselig, liten restaurant. Det satt en del folk der, og flere vinket til oss, og kom og ønsket oss velkommen. Det virker som om det veldig godt miljø her, og folkene virker kjempehyggelige. Vi var slitne etter nok en lang reise, og gikk og la oss nesten med en gang.

Før vi gikk til sengs rakk vi imidlertid å få et godt tips av en hyggelig franskmann. Han lurte på hva vi hadde tenkt å gjøre i Beijing, og da svarte vi at vi ville se Sommerpalasset, den forbudte by og den kinesiske mur. Da svare han at vi måtte være forsiktige, fordi folk som bodde på dette hostellet hadde en tendens til å glemme hva de hadde tenkt å gjøre i Beijing, og når de skulle dra videre. Det har vi ingen problemer med å forstå når det er så hjemmekoselig her. Vi har bare lyst til å sitte inne hele tiden, det føles nesten som om vi er på hyttetur.

Første dagen i Beijing brukte vi på å se Sommerpalasset. Nesten alle de ansatte på hostellet snakker kjempegodt engelsk, og de er veldig behjelpelige. De forklarte oss hvordan vi skulle finne subwayen, og ga oss et kart over de forskjellige sporene den kjører. Da var det bare å hive på oss ullundertøyet og ta turen ut! Vi byttet rom, fra et tomansrom til et dorm hvor det bor fire andre personer. Rommene var veldig greie, og vi betaler bare 50 kr hver per natt. Pengene i Kina har nesten samme verdi som de norske, så det er enkelt å regne :)

Vi fant greit fram til subwayen, og systemet var akkurat det samme som i Bangkok, kjempegreit! Sommerpalasset viste seg å være helt annerledes enn hva vi forestilte oss på forhånd. Vi har vært litt dårlige til å lese om de tingene vi har tenkt å gjøre på forhånd, og Sommerpalasset viste seg å være en hel liten by! En mann prøvde å få oss til å leie oss inn som guide, og han sa at vi kunne gå rundt der i åtte timer uten å se alt. Det tviler vi ikke på! Sommerpalasset var i hvert fall verdt et besøk, og det var veldig fint der når vannet var islagt.

Oppsummering Thailand

Mat og drikke:

Akkurat som i India har de aller fleste restauranter i Thailand stort utvalg av kontinental mat. Det har blitt noen burgere og pizzaer i løpet av disse ukene, men vi har spist en del thaimat også. Det finnes mye mer variasjon innen thailandsk mat enn det vi synes det gjorde innenfor indisk mat. Den thailandske maten er også ofte svært rimelig. Helene har særlig lagt sin rett på Phad Thai, en nuddelrett med kylling som de til og med serverer ”Hos Naboen”, kjempegodt! Av drikke har vi begge blitt glad i ølene Singha og Chang, og vi har til og med kjøpt singletter med begge logoene på :)

Menneskene:
Det første vi reagerte på da vi kom til Thailand var tonefallet til thaiene, det er helt forferdelig! Vi vente oss litt til det etter hvert, men helt vant til det tror jeg ingen av oss kan bli. Det høres ut som om de synger hele tida, og i tilegg snakker veldig mange fryktelig høyt. Ellers er thaifolk stort sett veldig imøtekommende, hyggelige og søte. De smiler mye, og prøver så godt å hjelpe deg med den lille engelsken de kan. Man lærer ikke engelsk på skolene i Thailand, og må betale ekstra for engelskundervisning. De fleste kan derfor kun den engelsken som kreves for å håndtere den jobben de har. Særlig når vi har vært ute og spist har vi hatt litt problemer med at servitørene snakker dårlig engelsk. En gang spurte Helene om hvilken saus som ble servert med retten, da svarte servitøren:” jeg vet ikke hva den heter, men jeg tror ikke du liker den”. En annen gang spurte Hilde om det var dressing på sandwichen, og da svarte servitøren enkelt og greit:” det er ikke jeg som lager maten, så det vet jeg ikke”. Ikke alle er like serviceinnstilte, men det handler også om at de er flaue for å vise oss at de ikke kan svare på spørsmålet, og da svarer de heller på den måten de gjør. Andre er derimot veldig lærevillige. Guiden vår på ”Four Islands” turen fikk en australsk mann til å skrive ned forskjellige setninger i en bok til han, slik at han kunne forbedre engelsken sin. Tommel opp!

Vår opplevelse av Thailand som land:
Vi har tilbrakt all tiden vår i Thailand på steder som er veldig turistbaserte. Dette er egentlig litt synd, og det er mye mer av Thailand vi skulle ønske vi hadde hatt muligheten til å se. Særlig skulle vi ønske vi kunne reist litt nordover, og besøkt for eksempel Chang Mai, tror det er en spennende by. Likevel vil vi ikke si at vi angrer på at vi brukte tiden vår slik vi gjorde. Vi har kost oss hele tiden, og rett og slett bare nytt livet. I tilegg fikk vi jo muligheten til å treffe både Hildes familie, Helenes farmor og felles venner. Det eneste som er litt kjedelig er jo at vi nesten alltid har vært omringet av andre turister. I Phuket var det mest charterturister, og masse barnefamilier. Også i Krabi var det en del charterturister, men på Phi Phi Islands var det stort sett bare backpackere. De fleste er noen år eldre enn oss, men vi møtte jo noen på vår egen alder også. På Phi Phi Islands fikk vi også for første gang sett noe av det nydelige landskapet vi hadde forventet at hele Thailand ville ha. Vi besøkte ikke de fineste strendene, men vi var på Maya Bay, og der var det helt nydelig!
Bangkok er også uten tvil en by som er verdt et besøk. Vi var der kun i tre dager, og vi kunne godt vært lenger. Byen er så stor at det kan være vanskelig å få oversikt over hvor ting ligger. Heldigvis er det kollektive transporttilbudet bedre utviklet enn i Kristiansand, og man kommer seg enkelt rundt med både skyline og båt. For oss unge er jo Khao San Road et høydepunkt, og der møter man mange andre unge reisende. Bangkok er også uten tvil den billigste byen vi har besøkt. Den siste dagen handlet Hilde for 900 bath (180 kr), og da fikk hun to kjoler, en jumpsuit og en bikini, ikke verst!
Vi har fått inntrykket av at Thailand er et veldig enkelt og greit land å reise rundt i på egen hånd. Bussene er kjempebillige, og busstilbudet er faktisk ganske bra. I tilegg går det masse ferjer ut til øyene. Det er lett å få tak i billetter, og både thaifolk og andre turister har alltid masse reisetips.

Bangkok

Fredag ettermiddag dro vi fra Krabi. Vi har hatt noen deilige dager der, men det er kanskje ikke det stedet i Thailand hvor det er mest å finne på. Det kan også ha noe å gjøre med at vi er litt late, vi er ikke de flinkeste til å melde oss på forskjellige utflukter og lignende. Torsdagen meldte vi oss imidlertid på en tur som het ”four islands”. Vi ble hentet på hotellet klokken ni på morgenen og tatt med ned til stranda. Vi var en gruppe på 17 personer i longtailboaten, og skulle være ute til i tre-fire tida.  Øyene de hadde valgt ut var kjempefine, det eneste som var kjedelig var at det ble arrangert så mange slike turer i løpet av en dag at alle øyene og strendene var like fulle av folk som det stranda i Ao Nang var. Vi fikk i hver t fall sett litt mer enn bare stranda utenfor gjestehuset, og det er alltid deilig å være ute i båt. I tilegg fikk vi prøve å snorkle, og det var kjempemasse fine fisker å se på! På den ene stranda vi besøkte svømte fiskene rundt inne på grunna, og vi ble helt overfalt av fisk hvis vi ikke svømte langt nok ut.

På onsdag møtte vi tilfeldigvis seks kristiandsandsjenter da vi skulle ut å spise. Vi avtalte å gå ut med dem dagen etter, og torsdagskvelden ble veldig vellykket! Gøy å snakke med noen fra Kristiansand som også er ute og reiser. Vi koste oss veldig ute, selv om Krabi kanskje ikke er det beste stedet å gå ut for ungdommer. Det er veldig få barer der, men det var ganske god stemning på det stedet vi var.

På fredagen hadde vi en lang reise foran oss. Vi ble hentet på hotellet klokka fire på ettermiddagen, og skulle ikke være framme i Bangkok før klokka 06.00 neste morgen. Turen gikk imidlertid mye fortere og greiere enn forventet. Vi hadde to lange stopper hvor vi kunne kjøpe mat, og vi sov masse. Bussen var litt forsinket, men vi ankom Bangkok tidlig på morgenen. Vi hadde tenkt litt på hva vi skulle gjøre i Bangkok fra klokka seks på morgenen til det var innsjekk på hotellet klokka tolv, men farmor Liv ordnet dette for oss! De snakket med hotellet og fikk dem til å ha rommet vårt klart til klokka seks på morgenen, slik at vi bare kunne gå å legge oss med en gang vi kom fram. Vi ble grundig lurt av taxisjåføren som kjørte oss til hotellet, men gleden av å kunne legge oss til å sove i en hotellseng gjorde det verdt det! Det var farmor Liv som gjerne ville at vi skulle bo på samme hotell som hun, Borgvald og Ann Kristin, og det hadde vi selvfølgelig ingenting i mot. Hun var likevel veldig nøye på å si at det ikke var noe fint hotell, men det var reint der, og det var frokost inkludert. Da vi tuslet opp til rommet vårt på morgenkvisten kikket Hilde inn i et av rommene i ganga og så begynte hun å le. ”Hva er det?” spurte Helene. ”Det er så latterlig fint her”, svarte ho da. Vi kunne ikke tro at vi skulle bo på et ordentlig hotellrom! VI er blitt vant til å bo på gjestehus, hvor rommene er så små at det kun er plass til to senger, og badet er så lite at du kan dusje, sitte på do og pusse tennene samtidig. Her er rommet vårt kanskje fem ganger så stort som det forrige, vi har aircondition (for første gang siden vi var i Mumbai), vannkoker, hårføner, kjøleskap (for aller første gang), seks stikkontakter (!!!!), skrivebord, tv, dvd-spiller, vindu (som faktisk leder ut i fri luft og ikke en gang), skap, safe, stoler og badekar MED varmtvann OG dusjforheng. Hotellet har også badebasseng, treningsrom og frokost inkludert i prisen. Er det rart vi er fornøyde?? TUSEN TAKK FARMOR LIV!

Etter at vi hadde sovet noen timer fikk vi endelig truffet farmor Liv, Borgvald og Ann Kristin. Hilde hørte de allerede da de kom opp i ganga, og vi stormet ut av rommet for å si hei til de og gi de en klem. Det var deilig for oss begge å se kjentfolk igjen, selv vi sånn sett ikke har vært så mye alene på turen til nå… Vi gikk ut til lunsj sammen alle fem, på et hyggelig sted som de tre pensjonistene hadde funnet da de var i Bangkok tidligere. Vi fikk inntrykk av at vi bodde litt øde til, men det viste seg å være helt feil! Etter lunsj ruslet vi oss en tur, og bare fem minutter fra hotellet fant vi en lang gate med butikker, restauranter og boder. Pensjonistene har et litt annet tidsprogram enn oss, så vi gikk ut til middag allerede i halv sekstida. Skylinen (nesten det samme som subway, bare at den går over bakken) går rett utenfor hotellet, og elva er bare et stopp unna. Vi begynte kvelden med en drink (som for øvrig kostet over det dobbelte av en matrett!), og deretter gikk vi for å finne et sted å spise. Vi spiste på en koselig gaterestaurant, og farmor hadde som vanlig spanderbuksene på. ”Jeg betaler for jentene mine” sier hun alltid når regninga kommer. Vi tok en tidlig kveld, men vi brukte faktisk litt tid på å lage et aldri så lite treningsprogram før vi gikk til sengs. Vi har ikke noe mål om å være godt trente når vi kommer hjem, men vi vil helst ikke være noe tjukkere enn da vi dro… De siste dagene har vi vært veldig ivrige på treningen, så vi får bare håpe det varer! J

Søndagen ble en veldig bra dag! Formiddagen tilbrakte vi sammen med farmor Liv. Vi kjøpte dagsbillett slik at vi kunne ta så mye båt vi ville opp og ned elva hele dagen. Først tok vi båten opp til et pir som het ”Tha Tien Pier”.  Planen var egentlig å dra til et ”floating market”, men da vi hadde ruslet litt nedover gata så vi et kjempestort og vakkert tempel, og tenkte at vi ville inn og kikke litt der først. De holdt på å renovere, men det var fortsatt åpent for besøkende. Tempelet het ”Wat Pho”, og vi fikk lest litt om det i en brosjyre. Det viste seg at vi i tempelet kunne se Thailands aller største Buddha statue, og at tempelet hadde Thailands aller største samling av Buddha statuer. Området rundt tempelet var kjempestort, og det var vakre bygninger, utsmykninger og statuer overalt, virkelig noe som er verdt å se!

Etter en lett lunsj tok vi båten videre. Da gikk vi av på en pir hvor vi kunne dra til China Town og et indisk marked. Vi fant ingen av delene, men gikk og kikket langs gatene, og det er spennende nok det! Luktene er nede er veldig spesielle, og på gata selger de alt man kan tenke seg. Det aller største for øyeblikket er forskjellige ting tilknyttet Valentines Day. Vi ble enige om at vi skulle tilbringe kvelden alene. Pensjonistene skulle møte noen venner av Borgvald og Ann Kristin, og vi hadde lyst til å ta turen til Khao San Road. Det var vi veldig glade for at vi gjorde, det var kjempegøy! Khao San Road er kjent for å være det stedet hvor backpackerene i Bangkok holder til, og dette viste seg å stemme helt utmerket! Vi så folk med store ryggsekker overalt, og mange hadde den samme avslappede backpackerstilen som oss. De fleste er imidlertid ganske mye eldre enn oss. De fleste backpackerene vi møter er rundt 25 år. Etter at vi hadde shoppet litt satte vi oss ned for å ta en øl. Plutselig ser Hilde ei jente hun kjenner til gjennom svømming gå forbi. Hun kjente igjen Hilde og kom hen til oss. Hun er også ute og reiser i fem mnd sammen med ei venninne, og de satt seg ned og tok en øl med oss. Verden er virkelig ikke stor! Vi kikket litt videre, og møtte faktisk enda ei norsk jente som vi var litt sammen med. Selv om det er gøy å bli kjent med folk fra andre land er det alltid litt deilig å møte noen fra Norge!

Vi har hele dagen i dag også i Bangkok, flyet vårt til Kina går rundt klokka to i natt. Vi flyr først til Shanghai, og der har vi hele dagen før flyet går videre til Beijing hvor vi skal tilbringe fem dager. Vi er ikke sikre på om vi skal tørre å bevege oss ut av flyplassen i Shanghai, men vi får ta det som det kommer. I Kina kommer vi ikke til å ha muligheten verken til å blogge eller gå på facebook. Myndighetene har nemlig sperret alle internettsider som slutter på .com. Derfor har vi ikke mulighet til å gi lyd fra oss før vi kommer til Tokyo, 20. februar. Ønsk oss god tur videre, nå må vi utnytte vår siste dag i Bangkok!

Krabi

Etter fire dager med festing, og tre dager med besøk av Christian begynte vi begge to å få nok av Phi Phi. Den dagen Christian dro var vi litt småsyke i tilegg, og gikk faktisk ikke ut av hotellrommet hele dagen. Planen var å dra videre til Krabi på søndag, men vi bestemte oss for å framskynde det en dag og dra på lørdag i stedet. Den siste dagen tilbrakte vi på stranda, og når vi i utgangspunktet var litt lei av stedet kunne vi ikke unngå å irritere oss over alt mulig da vi lå der. Det kom noen nordmenn og la seg ved siden av oss, og da de la seg sa han ene til han andre: velkommen til Skandinavia. Og det er faktisk sant! Vi blir helt overrasket over at alle skandinaver samler seg på det samme stedet, og særlig svensker begynner vi å bli rimelig lei av; de er jo over alt!! Ikke bare er de over alt, men de er høylytte og krangler mye. Da vi lå på stranda på fredagen hadde vi to svenske jenter og to svenske gutter liggende foran oss. I løpet de få timene vi tilbrakte på stranda hadde de hele syv krangler, og de er virkelig ikke diskret. Vi var glade og fornøyde da vi satt oss på ferja til Krabi klokka halv elleve dagen etter. Vi hadde kjøpt en billett som gjorde at vi ville få transport rett til Ao Nang Beach. Selve Krabi Town skal visst ikke være noe særlig å se, så vi var glade for at vi dro rett til Ao Nang. Med hjelp fra to hyggelige sørafrikanere fant vi et sted å bo til kun 500 baht per natt. Helene mener det er det til nå verste stedet vi har bodd på, mens Hilde mener standarden var verre på Phi Phi. Vi var så varme etter turen at vi bare måtte hive oss rett ned på stranda. Da vi kom tilbake på hotellet satt Helene ute på dataen litt, og plutselig hører hun et hyl; Martine og Kristine (to av jentene som var på den samme Gap-turen som oss i India, og som vi også møtte igjen en dag på Phi Phi) kom kjørende opp til hotellet vårt på scooter. Det viste seg at de tilfeldigvis bodde på samme hotellet som oss, og vi var alle storfornøyde med dette sammentreffet. De reiser sammen med ei venninne til; Caroline, og skal bo på dette hotellet fram til onsdag. Da reiser de videre til Australia. Vi er kjempeglade for selskap, og tenker vi holder oss på dette hotellet i hvert fall fram til de drar videre.

Søndag morgen møttes vi alle fem til frokost klokka halv elleve. De tre andre jentene hadde leid scooter dagen før, og de hadde disse fram til klokka to. Vi bestemte oss for å leie en scooter på deling (Helene ville ikke kjøre alene), og dra til den samme stranda som de andre hadde vært på dagen før. De sa det var litt mindre folk der enn på stranda rett utenfor hotellet, og vi syntes det hørtes bra ut. Hilde tok seg av kjøring, og Jostein; du burde virkelig ikke være redd for å låne hun scooteren din når hun kommer hjem, hun er jo et naturtalent J  Stranda var kjempedeilig, og på vei hjem var det Helenes tur til å kjøre. Dette gikk faktisk over all forventning, men det var noen gøyale episoder underveis…  På kvelden gikk vi ut og spiste, de tre andre ville tilbake til samme sted som kvelden før, så vi skilte lag.

Både i går og i dag vi kun ligget på stranda rett nedenfor hotellet. Stranda er fin, men det er ganske mange folk der, og vi slipper fortsatt ikke unna svenskene! De er over alt….. Vi nyter i hvert fall litt roligere dager enn det vi hadde på Phi Phi, og på fredag ettermiddag tar vi buss til Bangkok, og kommer fram tidlig lørdag morgen. Der skal vi møte Farmor Iglebæk, og bo på samme hotell som hun, onkel Borgvald og Ann Kristin. Ser veldig fram til dette!