Phi Phi Islands

På søndag formiddag tok vi ferja til Phi Phi Islands, ei drømmeøy ca en og halv time fra Phuket. Maren og Guro skrøt begge hemningsløst av plassen, og vi gledet oss veldig til ei uke med stand, sol og øl. Da vi ankom øya måtte vi betale tyve baht per person for at det skal komme noen og plukke opp søppel etter oss. Vi har til nå ikke sett en eneste søppelkasse i hele Thailand. Med en gang vi gikk av båten ble vi overfalt av folk som ville at vi skulle komme å bo på deres hoteller. Vi var slitne, varme og hadde sekken på ryggen, så vi ble ganske irriterte. Vi tenkte egentlig å sette oss ned å ta noe mat først, men da var det en mann som sa at hvis vi ventet en time ville vi ikke få noe sted å bo i det hele tatt. Det kommer inn minst tyve ferjer hver eneste dag, og det er vanskelig å finne et billig sted å bo her. Til slutt måtte vi bare booke et sted, og betalte 800 bath per natt. Vi var livredde for at vi hadde blitt rundlurt, men hostellet viste seg å være i helt ok standard. Temperaturen er til tider uutholdelig og vi har ikke varmtvann, men det er ingen problem for oss.

Etter at vi hadde fått litt mat i sjela tenkte vi at vi skulle gå ut å se oss litt rundt på øya. Allerede på veien til hostellet ble vi sjokka over alle de kjekke guttene som er her, dette er noe annet enn India for å si det sånn! På vei ned mot stranda ble vi stoppet av to canadiere som stilte oss et helt dagligdags spørsmål; kan en av dere pierce ørene mine??  Vi avtalte å møte de igjen klokka halv ni på stranda. Etter at vi hadde kjøpt inn alt utstyret vi trengte (sikkerhetsnål, øredobber og ananas) var det tid for at Hilde skulle gjøre sin debut som piercer. Justin heiv i seg litt sprit og så var han klar! Hullene ble faktisk helt symmetriske, Hilde er et sant talent! Vi gikk ut og spiste pizza med de etterpå, en bra start på oppholdet her på Phi Phi.

Dette stedet er helt fantastisk, og vi er igjen i full harmoni med oss selv! Hildes fetter Christian tok turen over på mandag for å være her en natt. Phi Phi falt i smak for han og, han er her fremdeles, og det virker ikke som om vi blir kvitt han med det første.. J  (Han kom forresten med et idiotisk spørsmål den første dagen han sov hos oss; har dere ikke dusjforheng?! Da lo vi godt begge to!)

Det er utrolig varmt her, og når sola skinner på det sterkeste er det nesten uutholdelig. Strendene er helt nydelige, endelig får vi sett litt av det landskapet vi hadde forventet oss av Thailand! Vi ble allikevel skuffet da vi skulle bade. Fra stranda ser vannet ut som på postkort, men når vi bader føler vi at vi bader i bæsj.. Ikke særlig digg! Noe vi setter veldig pris på er hvor behagelig stille det er i forhold til Phuket, både i gatene og på strendene. Selv om det kryr av folk overalt, er det alltid mulig å føre en samtale, og det er heller få masete thaifolk som vil selge deg ting.

Tirsdag tok vi en dagstur til Maya Bay, stranda hvor filmen The Beach er spilt inn. Da vi satt i båten på vei ut fant Hilde ut at hun hadde glemt både håndkle og bikini, noe som ikke er så praktisk når man skal ha en hel dag på stranda. Overalt her i Thailand soler jenter seg toppløse, så det burde jo egentlig ikke være noe problem, men akkurat på Maya Bay så vi ikke ei eneste toppløs jente. Hildes humør ble ikke akkurat bedre av dette. Øya er fredet, så det finnes ingen butikker, hoteller eller restauranter. Dette førte dessverre til at Christian ikke kunne få sine daglige strandøl. Vi vil påstå at Christian har heller dårlig innflytelse på oss. Da vi dro til Phi Phi sa vi til hverandre: Vi tar en alkoholfri uke her, og så tæner vi hardt hele dagen! Vi har vært ute alle dagene til nå, og mye av det er Christian sin feil. I går var vi for eksempel ganske slitne, og usikre på om vi orker å gå ut. Da fikk Christian helt panikk, og spurte oss igjen og igjen: dere skal vel drikke?! Han fikk overtalt oss, og vi har hatt noen svært vellykkede kvelder til nå. Hvis du leser dette Andrés; håper du husker avtalen du inngikk med oss i går! We’re getting rich in Bergen. Det blir ikke mange timer med søvn når vi kommer hjem i 5-tia på morgenen og går på stranda klokka ti om morgenen, men sånn er livet her på Phi Phi. Nyter rett og slett livet, og er glade for at vi har enda noen dager igjen på øya. Tenker å ta turen over til øya Krabi på søndag, skal visst være veldig fint der også.

Dagens sjekketriks: "Du har så fine bollekinn!" (Slik ble Hilde forsøkt sjekket opp av en nordmann, hehe!)

Bryllup

I går, fredag 28 januar var dagen for bryllupet til Hildes kusine Camilla og Andrés. Vi møtte opp halv fire på hotellet deres, og ble kjørt i to forskjellige biler (bruden og brudgommen hver for seg selvfølgelig) til stranden hvor vielsen skulle holdes. De hadde leid inn en engelsk bryllupsplanlegger som hadde ordnet alt for dem, og det var virkelig helt nydelig! Alle ble positivt overrasket. Været var perfekt, og til tross for at vi faktisk satt i skyggen var det veldig varmt. Camilla var rett og slett helt nydelig. Etter vielsen, og litt tid til bilder dro vi tilbake på hotellet deres, hvor festen skulle holdes. Også der hadde de pyntet kjempefint, det var blomster og lys overalt. Middagen var buffet, og vi fattige backpackere spiste oss fordervet når det var gratis mat.

Phuket

Vi endte opp med å bruke nærmere 30 timer på å komme oss fra Palolem til Phuket. Først måtte vi mellomlande i Mumbai og der hadde vi hele ni timer mellom flyene. Vi tenkte at det sikkert ikke kom til å bli så verst, vi kunne jo sette oss på en restaurant og blogge for eksempel. Planen ble til vår store ergelse endret da vi måtte oppholde oss i innsjekkingsområdet helt fram til tre timer før flyet gikk. Vi hadde nesten ikke spist siden frokosten kl halv ti, og det eneste det gikk an å få kjøpt i innsjekkingsområdet var muffins og andre bakevarer. Vi var så sinte at vi bare måtte la være av å snakke til hverandre! Da vi endelig kom oss til Phuket hadde vi sovet ca en time og nesten ikke spist på godt over et døgn. Vi labbet likevel rett ned på stranda hvor vi skulle møte familien til Hilde. Hovedgrunnen til at vi er i Thailand akkurat på dette tidspunktet er at Hildes kusine Camilla skal gifte seg på fredag. Vi fikk lagt fra oss sekkene på hotellet deres, og deretter var det ut for å lete etter et billig sted å bo. Vi måtte lete en god stund før vi fikk et godt råd av en thailandsk mann; Luckys Guesthouse. For en bungalow må vi betale 550 baht per natt, det vil si ca 110 kr for begge to. Vi holdt også av en bungalow til Hildes andre kusine Maren, som er på reisefot med sin venninne Guro. De er fra Kristiansand begge to, og er like gamle som oss, så det var kjempegøy og treffe de igjen!

Etter å ha kommet i orden i bungalowen spiste vi middag. Restauranten var ikke særlig bra, og vårt første inntrykk av thaimat var litt skuffende. Vi var så trøtte at vi la oss halv ni, og sov til halv ti dagen etter. Været var ikke helt topp da vi våknet, så vi spiste frokost og kikket litt. Vi bor midt i mellom Kata og Karon beach, og det er ca ti minutter å gå til begge strendene. Vi bestemte oss for å ta en tur på stranda selv om det var overskyet. Sola er veldig sterk her, så vi måtte nesten bade hver gang skyene lettet litt. Det er noe rart med vannet her, akkurat som om vi får små stikk, og det svir veldig. Noen som har opplevd det før eller vet hva det er?? Tror ikke det er noe farlig i hvert fall.

Vi avtalte å møte Camilla og de på Patong klokka syv. Hildes fetter Christian hadde bursdag, så vi unge skulle spise middag og gå ut sammen. Middagen spiste vi på en kjempefin restaurant. Prisene var egentlig for høye for vårt budsjett, men maten var virkelig god og vi må da kunne unne oss litt ekstra vi også (vi fikk også spist poteter for første gang på tre uker, hvem hadde trodd at vi ville savne poteter såå mye?). Vi fikk også ordnet det slik at bursdagsbarnet fikk is med lys på. Det er kanskje ikke så stas når man fyller 26 og servitørene på en restaurant synger for deg, men isen var i hvert fall god Etter middagen gikk turen til Bangla Road. Det er den gata på Patong hvor alle utestedene ligger. Det var folk overalt på gata, og det var med godt med folk på de fleste utestedene allerede klokka ti. Vi vandret litt oppover gata og lurte på om vi kunne klare å finne et sted uten halvnakne thailandske damer (kanskje menn…? ) vrikkende på bardisken. Jakten gikk ikke så veldig bra, så vi satt oss inn på et kjempestort utested med dansende damer. Her trappet vi drikkingen en liten smule. Maren fikk smakt negershots (jägershots, hehe) for første gang. Både Andres (forloveden til Camilla) og Christian hadde spanderbuksene på, og drinkene kom til bordet raskere enn vi klarte å drikke dem. TUSEN TAKK GUTTA!! (Vi takket dem ikke dagen derpå!!) Etterpå gikk turen på Grabbarne Grus. Dette er en skandinavisk bar som finnes på alle store festesteder i Europa, og Hilde ble ganske glad da hun oppdaget at den finnes i Phuket også (hun tilbrakte mye tid der da hun var i Magaluf i fjor sommer). For første gang på hele turen fantes det kjekke gutter på vår egen alder! Alle fire jentene var ganske så fornøyde. Vi vil si at det var en veldig vellykket bursdagsfeiring!

I går var vi egentlig ganske kleine alle sammen. Utestedene er åpne lenger her enn det de er hjemme, og det ble ikke akkurat en tidlig kveld på noen av oss. Vi tilbrakte noen timer på stranda, men det regnet litt, og formen var som sagt ikke på topp, så vi tok turen tilbake til bungalowen. Vi fikk sovet et par timer før vi måtte få litt mat i kroppen. Da ble det selvfølgelig verdens beste fyllemat; burger og pommes frites. Etter mat måtte vi finne kjoler til bryllupet, den store dagen er nemlig allerede i morgen. I dag har vi bare vært på stranda, og nå skal vi straks møte Camilla og resten av jentene for å ta manikyr og pedikyr. Deilig

Oppsummering India

Del 2

Kultur:

Før vi bega oss ut på den utrolige reisen var vi veldig klare over at vi kom til å få kultursjokk i India, men ingen av oss kunne forutse hvordan det virkelig skulle bli. Kultursjokket kom allerede på flyet fra Wien til New Dehli, og slo oss enda hardere da vi ankom hovedstaten. Heldigvis er ikke New Dehli en typisk indiske by, og vi lærte oss virkelig å like India etter hvert. Det viste seg å være et land med vakkert landskap, hyggelige mennesker og flere fantastiske monumenter!

India er også et land med store forskjeller, både når det kommer til landskap og levestandard. Noe av det som gjorde mest inntrykk på oss var den altfor synlige fattigdommen, som preget alle byene vi besøkte. Over alt på gatene kunne man se tiggere i alderen 3-80 år, som ble oversett av både lokale og turister. Aller verst var det nok i Mumbai, hvor vi kun fikk et lite glimt av verdens største slum. Her var det kilometervis med blikkhus, som huser tusenvis av fattige indere. Selv bodde vi på hotell, spiste på fin restaurant og mange fikk shoppet en del.. Vi har mange ganger både snakket og tenkt på hvor heldige vi som har vokst opp i et land som Norge. Noe annet vi snakket mye om i begynnelsen er hvor alle de rike i landet befinner seg. Vi var blitt fortalt at India er et land med en liten del veldig rike mennesker, men vi følte ikke at vi verken så fine hus eller velstående mennesker hele den første tiden. Først på veien til Jaipur kjørte vi forbi en del kjempestore hus med badebasseng og høye gjerder utenfor. Her kunne vi også se på folkene på gata at det var folk med mer penger enn det vi tidligere hadde sett. Vi reiste jo en del med lokal transport under oppholdet vårt, og fra Mumbai til Goa tok vi fly sammen med resten av gruppa. Det er ganske tydelig at det er for dyrt for ”vanlige” indere å fly, de eneste vi så på flyene var nesten menn i dress og med stresskofferten under armen.

Særlig da vi kom til Ranakpur fikk vi veldig følelsen av at vi dro tilbake i tid. På landsbygda var det ingen som hadde elektrisitet, de bodde i enkle jordhytter eller hus og levde av det jorda ga dem. Redskapene og jordbruksmetodene de brukte var også gammeldagse. Få barn hadde mulighet til å gå på skole eller få utdanning, de måtte være hjemme og hjelpe familien. Jeg tror det preget oss litt å se at de enda lever slik mange steder i India, for etter Ranakpur har vi begge undervurdert India litt som land. Helene kom i snakk med en kvinnelig lege da hun satt på en café i Palolem, og hun framstilte India som et velutviklet og bra land å leve i. Hun hadde en datter på seks år, og da Helene spurte om hun gikk på skole ble hun helt sjokka; selvfølgelig gjorde hun det! Hun gikk på offentlig skole, og de offentlige skolene i Dehli var visst veldig gode. Vi stusset litt over hvor gode indere er i engelsk, og det viser seg at all undervisningen foregår på engelsk. Da vi fortalte at engelsk kun var et fag på lik linje med naturfag i Norge og at all undervisning foregår på norsk, ble de veldig overrasket. Vi har lært mye av å snakke med ”vanlige” indiske mennesker i løpet de tre ukene våre i landet. Menneskene er virkelig åpne og lette å snakke med. De forteller villig om sitt eget liv, og er nysgjerrige på hvordan vi lever i Norge. Som sagt er de fleste også veldig flinke i engelsk, så kommunikasjon har aldri vært noe problem. Selv om folk flest er høflige og hyggelige er det også mange som er skikkelig uforskammede og frekke! Som vi har fortalt tidligere ble vi både filmet og tatt bilder av da vi bevegde oss i bikini på stranda i Goa. Som selgere er indere også veldig masete og frekke. De drar deg nærmest inn i butikken sin, og det er umulig å få gå i fred i byen.

Oppsummering India

Gap- adventures:

De to første ukene av vårt tre uker lange opphold i India var vi med på en tur arrangert av Gap Adventures. Vi var evige takknemlige for dette da vi først kom til New Dehli, det viser seg nemlig at India er et relativt vanskelig land å reise i på egenhånd (+ at kultursjokket til å begynne med lammet oss litt). Vi har betalt en del for denne turen, men er ikke 100 % fornøyde. For det første er det alt for langt å reise fra New Dehli til Goa med alle de mellomstoppene vi hadde. Resultatet av dette var jo at vi brukte for mye tid på transport. Tre hele dager gikk med til buss og flyturer, og det synes vi er litt sløsing med tid når vi tross alt bare har 15 dager. I tilegg måtte vi for eksempel tilbringe en hel dag i en buss uten vinduer og vente i timesvis på at bussene skulle bli fulle nok til å dra. I India finnes det heller ingen steder som selger mat langs veien, og i og med at bussturene ofte ble flere timer lengre enn planlagt gikk vi tomme for mat, og måtte leve på chips resten av dagen. Den lange reisestrekningen gjorde også at vi fikk veldig lite tid i mange byer. Flere ganger ankom vi på formiddagen, og dro morgenen etter. Hotellene var stort sett ok standard. Likevel var variasjonen på hotellene stor, og i stedet for å ha badebasseng rett utenfor bungalowen kunne vi for eksempel alltid hatt hotellrom med vinduer og varmtvann.  Vi forstår heller ikke hvorfor Gap valgte å ta oss til alle byene de gjorde. Turen ble avsluttet i Calangut i Goa, og det er en grunn til at vi kaller dette for ”shithole Goa”. Det var virkelig ikke verdt et besøk, og det var kjedelig å avslutte turen på et slikt sted. Særlig kjedelig var det da vi fant ut at det var kortere fra flyplassen til paradiset vårt Palolem, enn det det var til Calangut. 

Guiden vår Mr. Karon er vi både veldig fornøyde og veldig misfornøyde med. Ofte når det skjedde ting var han veldig passiv, og dårlig til å gi oss informasjon. Han var lite sammen med gruppa, og holdt seg gjerne litt i bakgrunnen. Selv hvis han ble med hele gruppa for å spise satt han helst for seg selv. Han sa selv at han var en lat mann, så for hans del kunne vi like gjerne bare droppe rundturene i byene. Når vi først hadde rundturer så imponerte han likevel mange med store kunnskaper og engasjement. Han fortalte mye om hinduismen som religion og kunne mye om alle byene vi besøkte. Enkelte steder han tok oss med til var også helt unike og ga oss virkelig gode opplevelser. For eksempel fikk vi spise rundt et bål på taket på en restaurant, og bli med til arbeidsplassen til noen lokale kunstnere.

Selv om vi er misfornøyde med at vi hadde så mange stopp på turen så gjorde jo dette at vi fikk sett mye av India. Vi opplevde utrolig mye forskjellig på de 15 dagene. Mange av opplevelsene som var nærmest traumatiske der og da er allerede når minner som vi kan le godt av, og er glade for at vi har med oss i bagasjen videre i livet. I alle byene vi besøkte hadde vi relativ stor frihet til selv å velge hva vi ville gjøre, og det er vi veldig glade for! Vi fikk alltid informasjon om hvilke monumenter vi kunne se, og så var det opp til oss selv å velge om vi ville se dem eller ikke. Det passet perfekt for oss, som blir ganske fort mette av å se på ulike bygninger.

Mat og drikke:

Etter tre uker i India har vi både spist og drukket mye forskjellig. Maten i India er som de fleste av dere kanskje allerede vet ganske sterk og spicy. Til og med når vi ber servitøren om de kan lage retten ”not spicy”, så er den som regel for sterk for oss. Menyene er alltid på engelsk, men problemet er bare at vi ikke kjenner igjen navnet på noen av rettene, og servitørene snakker svært dårlig engelsk. Vi har derfor kviet oss litt for å bestille noe vi ikke vet hva er. Heldigvis hadde vi ei i gruppa vår som var ganske godt kjent med indisk mat på forhånd, så hun hjalp oss så mye hun kunne.

Det er vel mange av dere der hjemme som har bekymret dere for hvordan det skal gå med Helene her nede, grunnet at hun er ganske kresen. Som vi har sagt før har hun overrasket positivt, og prøvd masse ny mat. På forhånd hadde hun ikke tenkt så mye på det selv, men bare kommet fram til at det var bedre å få et skikkelig sjokk med en gang hun kom til India. Etter en liten stund må da maten begynne å smake godt, tenkte hun. Noe som har gjort ting litt enklere for Helene er at de aller fleste indiske restaurantene har et stort utvalg av kontinental mat. Man kan altså prøve ut mye ny mat uten at det trenger å være indisk mat, og dermed trenger heller ikke all maten å være så spicy.

Om den indiske maten er vi begge enige i at veldig mye smaker veldig likt. Dette er kanskje en fornærmelse for dere som har lagt deres elsk på indisk mat, men det er faktisk relativt kjedelig. Vi har begge falt for naan i alle varianter og smaker, og vurderer å investere i en slik plate som man kan steke de på når vi tar turen til Bergen neste år. Også ris har spist mye av, både kokt og stekt. Noe som også er veldig vanlig å ha til maten her i India er curd eller raita. Curd er som naturell yoghurt, mens raita er yoghurt med smak eller frukt i. Dette blander man sammen med den andre maten man bestiller, slik at det ikke blir så sterk, og er ypperlig for oss som ikke er så flinke til å spise sterk mat!

Når det kommer til drikke er det meste som i Norge, vi kan til og med kjøpe Tuborg her nede! Mange av dere vet vel at chai opprinnelig kommer fra India, så det får du kjøpt over alt. (Chai er krydderte med kokende melk i). Det eneste vi har blitt bedt om å holde oss unna her i India er grønn Lassi. Lassi er noe av det samme som milkshake, bare at det lages med yoghurt i stedet for iskrem. Det finnes mange forskjellige typer lassi, men det er kun den grønne lassien vi må holde oss unna, det er nemlig et stoff som likner marihuana i den. Til vår store irritasjon prøvde alle servitører å prakke på oss nettopp denne lassien. De lurer ikke oss!

Super Goa

Vi nyter late dager paa stranda her i Palolem. Som dere kan se paa bildene under er dette virkelig paradis, og vi trives faktisk saa bra at vi gruer oss nesten til aa dra Thailand til sondag.. Det sier jo litt om denne plassen! Ellers bruker vi dagene vaare til aa spise god mat, shoppe og rett og slett nyte livet.

    Rommet vaart :-)            

Utsikten fra "leiligheten" vaar

                                            

   Solnedgang fra terrassen

                                            

                                                 

Kort oppdatering

Vi har kommet oss bort fra storbyen Mumbai naa., og er rimelig fornoeyde med det. Alt for mange lukter, for mye folk, for fuktig luft, for mye soeppel. Dro videre til et shithole av et ferieparadis i Nord-Goa. Guiden vaar syntest visst det var fantastisk der, og det hadde det kanskje vaert hvis vi elsket aa gaa paa nattklubber med gamle indiske menn eller bli tatt bilder av hvis man beveger seg i bikini paa stranda. Etter at Gap-turen var ferdig dro vi soerover sammen med tre andre fra gruppa. Vi befinner oss naa paa Palolem beach, og bor i smaa hytter paa stranda. Vi foeler oss saa heldige, vi er virkelig i paradis. Legger ut bilder senere, saa kan dere droemme dere vekk og misunne oss litt mer :-) Maa loepe, skal ut og spise middag.

"Her er jeg i fullstending harmoni med meg selv, bortsett fra at jeg enda har diare og magekramper." - Helene