Den utrolige reisen: Holiday edition (Sharm el-Sheik)

På bussen til Sharm el-Sheik spilte de arabisk musikk hele veien, akkurat som overalt ellers i Egypt. Etter at vi hadde sittet på bussen en liten stund snur Helene seg til Hilde og sier: ”Ey, se på han mannen ved siden av deg. Sjekk hva han har i hånda!!” Og gjett hva han hadde i hånda? En pistol! Vi ble helt sjokka! Ikke så lenge etterpå ble hele bussen tømt, og alle måtte ta ut bagasjen sin. Deretter kom det noen militærmenn med en narkohund, og den luktet på all bagasjen. Den eneste sekken den reagerte på var Hilde sin. Det satt altså en mann ved siden av oss med en pistol i hånda på hele turen, og så velger de å lete gjennom hele Hilde sin sekk. Ganske ironisk. Pistolmannen fortalte oss at det vissnok var eplet hennes hunden hadde luktet…. Slike gjennomganger av bussene er visst ren rutine her i Egypt.

Da vi kom fram til hotellet var klokka nærmere syv. Middagen begynner klokka syv, så vi tenkte at vi bare ville legge fra oss bagasjen, og så gå til middag. Da vi kom inn på rommet ble vi så glade! Utenom på de to arrangerte turene vi har vært på i India og Peru, har vi kun bodd på hotell en gang. Badet var kjempefint, med stor dusj. Rommet var stort og luftig, med en kjempestor dobbeltseng. Vi har også veranda med stoler og bord, tv, kjøleskap, hårføner og AIRCONDITION! Uvant luksus for oss J

Dagene i Sharm el-Sheik har i grunnen vært like hver dag. Vi har våknet ganske tidlig, i syv-åttetida. Først har vi bare slappet av litt på rommet, lest litt eller sett på Grey’s anatomi. I nitida har vi gått for å spise frokost. Maten var et kapittel for seg selv på hotellet! I og med at vi bodde på all inclusive fikk vi både frokost, lunsj og middag ”gratis”. Alle måltidene var helt utsøkte, og det var veldig stor variasjon. Til frokost sto det tre kokker og steikte egg, slik at alle kunne få egg akkurat slik man ville ha det. Det var også frukt, frokostblandinger, bønner, pølser, kokte egg, eggerøre og alle bakevarer man kan tenke seg. Lunsjen var like bra, og var egentlig en full middag. Bakevarene var byttet ut med kaker og andre desserter. Middagen var selve høydepunktet. Vi har spist kylling, kalvefilet, biff, stekt fisk, and, fajitas og kjøttboller. Desserten er den samme som på lunsjen. Kan dere skjønne at vi må anstrenge oss for ikke å spise for mye??

Kakebuffeten....

Nam, dessert!

Fajitas....

Etter frokost har vi hver dag gått og lagt oss ved bassenget. Temperaturen var på dagen rundt 40 grader, og når sola steiker er det nesten uutholdelig. Ved bassenget var det heldigvis en all inclusive bar, så vi kunne få alt det vi ville drikke. Vannet i bassenget var også overraskende forfriskende J Klokka ett startet lunsjen, så da fikk vi et deilig avbrekk fra sola. Etter lunsj pleide vi å legge oss ned ved bassenget igjen, og så gikk vi opp og spiste litt frukt før lunsjen stengte klokka tre. Av frykt for ikke å bli brune har vi prøvd å ligge litt i sola etter lunsj også, men det er ikke alltid vi har klart det. Rommet vårt med aircondition fristet mer! Middagen begynner som sagt klokka syv, vi pleide å gå ned i åttetida. På kvelden har vi også bare slappet av. Sovet litt, lest og sett på Grey’s anatomi. En kveld var vi inne i Naama Bay og kikket litt. Selgerne var like irriterende og innpåslitne der som i Kairo. Vi ble derfor fort utålmodige og tok turen tilbake til hotellet etter et par timer.

Aquagym :-)

Det mest begivenhetsrike som har skjedd denne uka er nok at Hilde har vært og dykket. Hun meldte seg på en tur som ble arrangert på lørdag, og hun var borte hele dagen. Alle på båten gjennomførte to dykk, på to forskjellige rev. Hun synes ikke det var like fint å dykke her, som det var i Honduras. Det var litt dårligere sikt, og ikke like klare farger, men dette kan være fordi det var veldig sterk strøm. Likevel var det kjempefint, og gøy å få dykket igjen når hun først har tatt sertifikatet!

For å understreke hvor lite vi har gjort denne uka kan vi jo nevne at vi til sammen har tatt 55 bilder. Vi var i Zambia i nesten to uker, og på de to ukene tok vi totalt ca 970 bilder. Som dere kanskje forstår har ikke dette vært den mest begivenhetsrike uka på turen. Vi har rett og slett bare slappet av, og ladet opp til å komme hjem. Det er jo ingen tvil om at det blir litt godt å komme hjem, og vi gleder oss selvfølgelig kjempemasse til å treffe igjen familien og alle kjente. Likevel skal det bli trist og rart. Vi har vært på reisefot i over fem måneder nå, og det har uten tvil vært de gøyeste månedene av livet vårt! Hver eneste dag har vi stått opp og gjort akkurat det vi vil. Skal bli rart å begynne å jobbe igjen, selv om vi gleder oss til det begge to.

Nå tar vi om ikke lenge taxi til flyplassen, og begynner på den aller siste etappen på den utrolige reisen. Vi lander på Gardermoen klokka 23.00 i kveld, og Hildes fetter Christian har vært så snill og sagt at han skal komme og hente oss. Planen er at vi skal skrive et siste blogginnlegg fra Norge, satser på at vi får det til J

Kairo

Etter nok et døgn på reisefot landet vi i Kairo kvart på seks om morgenen den 31. mai. For en gangs skyld hadde vi faktisk bestilt henting fra hostellet. Det var veldig deilig å slippe og stresse med det når vi var så slitne. Da vi kom fram til hostellet fikk vi beskjed om at vi ikke kunne sjekke inn før klokka ett. Vi hadde med andre ord ingen steder å sove. Vi bestemte oss for å hive oss rundt, å dra for å se pyramidene med en gang. Sjåføren som hadde hentet oss på flyplassen var ledig, så vi avtalte at han skulle kjøre oss. Vi fikk tid til å spise frokost og freshe oss opp litt, og før klokka åtte var vi allerede på vei til pyramidene. På hostellet anbefalte de å dra til to forskjellige områder med pyramider; Giza og Saqqara. Vi hørte på deres tips, og dro til Giza først. Der kjøpte vi en tur hvor vi fikk sett en stor pyramide, en liten pyramide, en sfinks og et tempel. Vi ble også tatt med opp på et høyt fjell hvor vi hadde kjempegod utsikt over alle pyramidene. Området var veldig stort, så vi flyttet oss rundt med hest. Helene er allergisk mot pelsdyr, men hun tenkte ikke på at dette kunne bli et problem. Der tok hun feil! Etter et par minutter begynte hun å nyse, nesa og øynene rant, halsen tettet seg igjen og hun fikk eksem i ansiktet og på ryggen. Kraftig reaksjon! Det endte derfor med at vi labbet rundt i varmen, mens en gutt leide hestene et stykke bak oss. 

Guiden vår snakket greit engelsk, og han fortalte oss en del om pyramidene. Han fortalte blant annet at alle pyramidene på området var mellom 5000 og 7000 år gamle. Totalt sett brukte man ca 30 år på å bygge en pyramide. De første ti årene ble brukt til å hogge ut steinen, de neste ti ble brukt på å frakte den til der pyramiden skulle stå, og de ti siste årene ble brukt på å bygge selve pyramiden. De tre store pyramidene var gravkamre til faraoer, de seks små var til konene og døtrene deres. Utsikten var helt fantastisk fra fjellet, og vi fikk tatt mange fine bilder. Etter det gikk vi bort til Keops-pyramiden. Med sine 165 meter er det den største av pyramidene. Vi fikk gå helt bort til pyramiden, og til og med klatre opp på den! Det vi reagerte på med de aller fleste pyramidene er at de var ganske sammenraste. I bunnen av hver pyramide lå det masse løse steiner, som hadde rast ned fra høyere oppe. Når man tenker på hvor gamle pyramidene i dette området er, er det kanskje ikke så rart? 

Som vi sa fikk vi også sett en liten pyramide. Der fikk vi lov til å gå ned i selve pyramiden. Det var egentlig ikke et veldig imponerende syn, det var bare et stort tomt rom med plass til en sarkofag. Inne på Giza området var det også en Sfinks og et tempel. Vi besøkte begge deler. Sfinksen hadde mistet nesa, men var fortsatt et veldig imponerende syn. Den var utrolig stor! Guiden vår fortalte at sfinksen har hodet til en mann for å vise til klokskap, håret til en kvinne var for skjønnhet og kroppen til en løve for mot og styrke.

Da vi følte oss fornøyde med Giza, dro vi videre til Saqqara. Der fikk vi se den aller eldste pyramiden. Den var veldig sammenrast, og lignet mer på en haug med grus enn en pyramide. Vi hadde blitt fortalt at vi skulle få lov til å gå ned i et gravkammer her, men det var stengt på grunn av oppussing. Kjedelig! 

Kjøreturen tilbake til hostellet var ca en halvtime lang. Da vi gikk ut av bilen var vi klissblaute, bokstavelig talt! Det er ekstremt varmt i Egypt på denne tida av året, og det er selvfølgelig ingen taxisjåfører som har aircondition. Vi gikk derfor innom hostellet og tok en dusj før vi dro til Det Egyptiske museet. Museet var kjempestort, og man må bruke flere timer hvis man vil se hele museet. Trøttheten slo oss som et slag i trynet idet vi kom inn på museet, så vi endte opp med å være der i bare halvannen time. Museet var fult av ting fra det gamle Egypt. Vi kunne se vaser, redskaper, kjøkkenutstyr, kunst, smykker, sarkofager, mumier og skulpturer. Alle gjenstandene var mellom 5000 og 7000 år gamle, og de var utrolig godt bevart! Museet var delt inn i flere forskjellige avdelinger etter hvilken tidsperiode gjenstandene var fra. Billetten inn til museet kostet rundt 60 kroner. Hvis vi ville se restene etter de kongelige mumiene måtte vi betale 100 kroner ekstra. Vi droppet det, og fikk derfor ikke sett mumien etter for eksempel Tut An Kamon, litt skuffende kanskje, men vi følte faktisk ikke at det var verdt pengene. 

På vei tilbake til hostellet gikk vi innom og spiste middag på et sted som sjåføren vår hadde anbefalt. Menyen var på engelsk, men likevel kunne vi ikke forstå hva noen av rettene var. Heldigvis var de som jobbet der veldig hyggelige, alle ville hjelpe oss. Vi bestilte til slutt en kylling- og en biffrett. Maten var kjempegod, og kostet oss under 15 kroner. Gøy å prøve! 

 Da vi kom tilbake til hostellet var vi kjempetrøtte og slitne. Vi hadde mest lyst til å legge oss med en gang, men vi ble enige om å vente til tidligst klokka syv. Vi bestilte bussbilletter til Sharm el-Sheik, satt litt på dataen og så på Grey’s anatomi før vi la oss i åttetida. Onsdag morgen våknet vi allerede i sekstida. Med unntak fra rommet vi bodde på i Tokyo, er dette det aller minste rommet vi noen gang har bodd på. Det var like bredt som to enkeltsenger, og ca en meter lengre enn sengene. Ganske trangt, varmt og dårlig luft! Alt i alt var hostellet ikke det beste vi har bodd på. Beliggenheten var veldig grei og det var billig, men det var stort sett det som var positivt. Badene var felles for begge kjønn, de var ofte skitne og man måtte til og med ta med eget toalettpapir. Det har vi aldri opplevd før! I tilegg var de som jobbet der lite hjelpsomme… 

 

Da vi kom til hostellet på morgenen spurte vi han i resepsjonen om vi måtte kle oss på en spesiell måte når vi var i Kairo. Egypt er et muslimsk land, og Kairo er den byen i landet som er strengest religiøst sett. Han svarte at vi kunne gå med akkurat hva vi ville, men at vi kanskje burde ta på oss noen andre sko hvis vi ville gå for å se pyramidene. Vi gikk derfor ut i Kairos gater i kjole og jumpsuit, ingen av delene var spesielt korte. Dette viste seg å være den største tabben vi har gjort på en stund! Nesten alle andre damer gikk i burka, noen gikk kun med sjal. Vi har aldri noen gang opplevd å få så mange blikk og kommentarer slengt etter oss som det vi gjorde den dagen i Kairo. Mennene var utrolig ekle, frekke og uhøflige da de snakket til oss, vi ble veldig provoserte. Det var også mange som ropte ”Shakira, Shakira” etter oss, fordi vi er lyse i håret. En annen ting som provoserte oss var alle mennene som gikk i dongeribukse og t-skjorte, og holdt rundt ei dame i burka. Det eneste man kunne se av damas kropp var øyene. Samtidlig som mannen gikk og holdt rundt henne stirret han på oss! Frekke! Da vi skulle ut og handle litt på kvelden og enda gikk kledd i kjole og jumpsuit, sa den nye resepsjonisten: ”dere kan ikke gå kledd sånn som det i Kairo. Kairo er veldig strengt muslimsk!” Bra at vi fikk det oppklart da oppholdet vårt i Kairo var ferdig… 

Etter frokost tok vi taxi til busstasjonen. Bussen til Sharm el-Sheik gikk klokka halv elleve, og skulle ta ca seks timer. Vi skal prøve å få blogget om oppholdet vårt i Sharm el-Sheik også før vi drar hjem til Norge. Tenk dere det; HJEM TIL NORGE! Nå er det ikke mange dager igjen……. Snakkes (OG SEES!!!) snart!